Insa har erfarne advokater med lang og bred bakgrunn innen strafferett. Vi bistår både som forsvarere og bistandsadvokater, og sørger for at dine rettigheter alltid blir ivaretatt.
Vi håndterer hele spekteret av straffesaker – fra økonomisk kriminalitet, vold og narkotikasaker, til saker om seksuallovbrudd, trafikksaker og mindre forseelser. Uansett sakens alvorlighetsgrad, får du trygg og profesjonell bistand gjennom hele prosessen.
Som mistenkt, fornærmet eller etterlatt har du både rett til fritt advokatvalg og ofte krav på fri rettshjelp.
Kontakt oss for en gratis og uforpliktende førstesamtale – vi gir deg en klar oversikt over dine rettigheter og veien videre.
Strafferett handler om hvilke handlinger som er ulovlige og som man kan straffes for, og hvordan samfunnet reagerer på lovbrudd. I en straffesak er det staten, representert av påtalemyndigheten, som anklager og som må bevise at den tiltalte har gjort det hen er tiltalt for. Den tiltaltes rettigheter ivaretas av en forsvarer. Den fornærmedes rettigheter kan ivaretas av en bistandsadvokat.
Utfallet er normalt at man enten blir funnet skyldig eller frifunnet. En skyldig person kan bli ilagt fengselsstraff, forvaring, samfunnsstraff, ungdomsstraff, bot eller rettighetstap. Selskap som blir straffedømt, kan bli ilagt foretaksstraff. Blir en tiltalt frifunnet, kan vedkommende ha krav på erstatning for urettmessig straffeforfølgning.
En bistandsadvokat er en advokat som representerer fornærmede (offeret) i en straffesak. Bistandsadvokatens oppgave er å gi juridisk rådgivning, veilede og støtte fornærmede gjennom hele straffeprosessen, og bidra til at fornærmedes rettigheter og krav blir ivaretatt. Dersom det skal kreves erstatning i straffesaken, er det bistandsadvokaten sin jobb å gjøre dette.
En forsvarsadvokat er den som representerer den som er tiltalt i en straffesak. Forsvarerens rolle er å veilede og ivareta den tiltaltes rettigheter og interesser, og sørge for en rettferdig rettergang og utfordre aktoratets bevis og argumenter.
Hvis du har blitt blitt mistenkt i en straffesak, bør du ta kontakt med en strafferettsadvokat som kan ivareta dine interesser gjennom saksgangen. Kontakt gjerne Insa advokater for en gratis vurdering av din sak.
Når du skal velge en forsvarer, bør du se etter en advokat som har solid erfaring innen strafferett, som viser forståelse for deg din situasjon – og som snakker med deg på en måte som du forstår. Det er viktig at du føler deg vel med forsvareren din, og har tillit til at hen representerer deg på en god måte i saken.
Hvis en straffesak ender med henleggelse eller frifinnelse, kan du ha rett på erstatning fra staten for økonomiske og ikke-økonomiske belastninger. Dette gjelder også hvis en tidligere dom blir opphevet etter gjenåpning.
Skader eller tap som følge av politiets etterforskning kan også gi grunnlag for erstatning, avhengig av den konkrete saken og etter en helhetsvurdering.
I enkelte tilfeller kan også personer som har blitt dømt kreve erstatning, hvis den som er dømt er påført en særlig eller uforholdsmessig skade som følge av saken.
Som regel vil staten dekke advokatutgiftene dine i forbindelse med en straffesak, men det finnes noen unntak. Dette er noe vi alltid informerer om innledningsvis før vi inngår oppdrag med deg. Du vil alltid få beskjed på forhånd dersom du skal betale noe i saken din. Kontakt oss gratis for en vurdering av saken din.
Kroppskrenkelse handler om å utøve vold eller annen fysisk makt mot en annen person, uten at det nødvendigvis fører til alvorlig fysisk skade. Det kan være snakk om alt fra slag og spark til handlinger som oppleves som fysisk krenkende, som spytting, dytting eller å kaste gjenstander mot noen med vilje.
Slike handlinger er straffbare etter norsk lov og reguleres av straffeloven. Hvor alvorlig lovbruddet vurderes å være, avhenger blant annet av hvordan krenkelsen ble utført, hvilken skade som ble påført og hvilke omstendigheter som lå til grunn.
I juridisk forstand er kroppskrenkelse en villet fysisk handling rettet mot en annen person, der formålet er å påføre ubehag, skade eller krenkelse. Det er ikke et krav at fornærmede får varige fysiske skader – det holder at handlingen har vært fysisk angripende eller krenkende.
Straffen for kroppskrenkelse varierer etter alvorlighetsgrad og omstendigheter. Vanligvis straffes kroppskrenkelse med bot eller fengsel i inntil 1 år. Ved straffutmåling vurderer retten flere faktorer, blant annet:
Milde kroppskrenkelser, for eksempel i sammenheng med en krangel, kan føre til en betinget straff eller bot, særlig hvis det ikke foreligger tidligere lovbrudd. I mer alvorlige tilfeller, eller dersom handlingen har skjedd før, kan ubetinget fengsel bli aktuelt.
I noen tilfeller blir kroppskrenkelsen vurdert som grov. Dette skjer når handlingen har elementer som gjør den spesielt alvorlig. Forhold som kan medføre at handlingen klassifiseres som grov kroppskrenkelse:
Ved grov kroppskrenkelse økes strafferammen til fengsel i inntil 6 år. Slike saker tas svært alvorlig i norsk rett, og det stilles høyere krav til både bevis og vurdering av alvor.
Det kan noen ganger være vanskelig å skille mellom kroppskrenkelse og kroppsskade. Begge innebærer vold, men forskjellen ligger primært i skadeomfanget.
Dersom handlingen fører til alvorlig eller varig fysisk skade, vil det normalt falle inn under bestemmelsen om kroppsskade, noe som har høyere strafferamme og vurderes som mer alvorlig i rettssystemet.
Dersom du har blitt utsatt for kroppskrenkelse, har du rett til å anmelde forholdet til politiet. Det er lurt å sikre bevis så tidlig som mulig – dette kan være bilder av eventuelle merker, medisinske journaler, vitneforklaringer eller videoopptak hvis tilgjengelig.
Du kan også ha krav på bistandsadvokat, spesielt hvis saken er alvorlig eller hvis du føler deg utrygg. En advokat kan hjelpe deg med å vurdere om du bør anmelde, og forklare deg hva som skjer videre i prosessen.
Dersom du selv er anmeldt for kroppskrenkelse, bør du ta kontakt med en forsvarer så raskt som mulig. Mange undervurderer alvorligheten i slike saker, men selv en førstegangsforseelse kan få konsekvenser, både juridisk og personlig.
Hos Insa advokater har vi lang erfaring med ulike straffesaker, og bistår både som forsvarere og som bistandsadvokater for fornærmede.
Vi tilbyr en gratis og uforpliktende førstesamtale, der vi kan gå gjennom saken din og gi råd om dine rettigheter. Book en uforpliktende samtale her.
Vold i nære relasjoner er en av de mest alvorlige og skjulte formene for vold i samfunnet. Når overgrep skjer innenfor hjemmets fire vegger – fra en partner, forelder eller annen nærstående – rammes ikke bare kroppen, men også tilliten, tryggheten og verdigheten.
Mange som står i, eller har kommet ut av, voldelige relasjoner opplever at det er vanskelig å be om hjelp, eller bare forstå at det man opplever faktisk er straffbart.
Vold i nære relasjoner omfatter mer enn fysisk vold. Det handler om makt og kontroll i relasjoner der det er sterke følelsesmessige eller familiære bånd. Volden kan være psykisk, fysisk, seksuell, materiell eller økonomisk.
Eksempler på slik vold kan være:
I mange tilfeller skjer overgrepene gjentatte ganger over tid. Det er ikke alltid lett å sette ord på, men det finnes juridiske verktøy for å sette en stopper for volden og beskytte den som er utsatt.
I norsk straffelov er mishandling i nære relasjoner regulert i § 282. Her omtales det som straffbart å utsette en nærstående person for gjentatt fysisk eller psykisk vold, trusler, frihetsberøvelse eller annen grov krenkelse.
Strafferammen for mishandling i nære relasjoner er:
Lovverket anerkjenner at relasjonen mellom offer og overgriper gjør slike handlinger ekstra belastende. Derfor behandles denne typen vold som en egen kategori med skjerpet alvor.
Dersom du har vært utsatt for vold i nære relasjoner, har du som hovedregel krav på bistandsadvokat og fri rettshjelp. Dette gir deg gratis juridisk rådgiving, der en advokat kan bistå deg med:
Hos Insa advokater tilbyr vi også en gratis og uforpliktende førstesamtale, der vi gir deg oversikt over dine rettigheter og hvilke tiltak som kan være aktuelle i din situasjon. Samtalen er helt konfidensiell.
Vi har lang erfaring med saker som omhandler familie- og partnervold. Ta kontakt med våre bistandsadvokater for å booke en innledende samtale.
Innen strafferett er begrepene mistenkt, siktet og tiltalt ikke bare juridiske definisjoner, men beskrivelser av hvor i rettsprosessen saken befinner seg. Med de ulike fasene følger også ulike rettigheter og plikter. I denne artikkelen forklarer vi forskjellen på begrepene, og hvilken betydning de har i praksis.
En person blir betegnet som mistenkt når politiet har grunn til å tro at vedkommende kan ha begått en straffbar handling. Dette er den tidligste fasen i etterforskningen, hvor politiet jobber med å samle bevisgrunnlag.
Som mistenkt kan du bli innkalt til avhør. Du har plikt til å møte opp, men du har ingen plikt til å forklare deg. Du har rett til å få vite hva mistanken gjelder, og det er opp til deg om du ønsker å uttale deg eller tie.
Som hovedregel har du ikke krav på offentlig oppnevnt forsvarer som mistenkt, med mindre saken gjelder en svært alvorlig forbrytelse eller du er under 18 år. Du kan likevel engasjere en privat forsvarer for å ivareta dine rettigheter, men da må du dekke kostnadene selv.
Dersom politet anser det som sannsynlig at du har begått en straffbar handling, får du formelt status som siktet. Dette er et mer alvorlig stadium i straffesaken der saken etterforskes med større alvor. Som siktet kan politiet bruke flere etterforskningsskritt, for eksempel pågripelse, ransakelse og beslag av gjenstander.
I denne fasen har du flere viktige rettigheter:
Det er viktig å huske at du fortsatt ikke har plikt til å forklare deg, og du kan aldri tvinges til å bidra til egen domfellelse.
Når etterforskningen er ferdig og påtalemyndigheten mener bevisene er sterke nok til at du kan bli dømt, tas det ut tiltale. Den siktede blir da tiltalt, og saken sendes til domstolen for behandling. Som tiltalt blir du innkalt til hovedforhandling i tingretten, hvor retten avgjør skyldspørsmålet og eventuell straff.
Både siktede og fornærmede i straffesaker har rett til fritt advokatvalg. Det betyr at du kan fritt velge hvilken advokat som skal representere deg. I mange tilfeller dekker det offentlige kostnadene til advokat, spesielt i saker som gjelder alvorlige lovbrudd.
Det er også mulig å bytte advokat underveis, så lenge dette ikke forsinker eller forstyrrer rettsprosessen.
Hos Insa advokater har vi lang erfaring innen strafferett og rettsprosess. Vi bistår både som forsvarere og som bistandsadvokater for fornærmede i straffesaker.
Vi tilbyr en gratis og uforpliktende førstesamtale, der vi kan gå gjennom saken din og gi råd om dine rettigheter. Book en uforpliktende samtale her.
Book en gratis videokonsultasjon med oss her.
Vi sender deg et uforpliktende tilbud med en prisgaranti og en sannsynlighetsprosent for at du vinner saken.
Signer enkelt med BankID - og vi er i gang!
erfarne advokater
ulike språk
kunder hjulpet
Ring oss på 21 09 02 02
Hvis det ikke er akutt, ber vi om at du booker et 15 minutters videomøte med oss ved å trykke på denne linken
Haster det?
Ring oss på 21 09 02 02
Book tid med oss
Book tid med oss
Lydmelding via WhatsApp
