begravelse, blomster, arv, kiste, død

Uoversiktlig arveoppgjør?

Vi hjelper dere med arveoppgjøret.

Et arveoppgjør er prosessen der en arv blir fordelt mellom arvingene. Fordelingen tar utgangspunkt i den avdødes ønsker (hvis de er kjent) og de arvereglene som gjelder for tilfellet.

Vi kan bidra i denne prosessen med råd og veiledning. Vi hjelper deg og dine med å forstå rettighetene og pliktene som arvinger, og viser dere de nødvendige stegene i prosessen. Videre kan vi hjelpe til med å identifisere og verdsette eiendeler, håndtere gjeld og skatt, og sørge for en juridisk riktig og rettferdig fordeling av arven.

Våre tjenester under Arveoppgjør

No items found.

Ofte stilte spørsmål om Arveoppgjør

Hva er et arveoppgjør?

Arveoppgjør er prosessen der arven etter en avdød person blir fordelt mellom arvingene i samsvar med testamentet og/eller arvelovens bestemmelser. Arveoppgjøret innebærer å identifisere og verdsette avdødes eiendeler, betale gjeld og skatt, og fordele de gjenværende verdiene mellom arvingene.

Hvordan starter arveoppgjøret?

Arveoppgjøret starter vanligvis med at en av arvingene, eller en oppnevnt bostyrer, samler informasjon om avdødes eiendeler, gjeld og arvinger. Hvis det finnes et testament, må dette også tas med i betraktning når arven skal fordeles.

Hvem kan være bostyrer?

En bostyrer kan være en av arvingene, en advokat eller en annen person som arvingene blir enige om å oppnevne. Bostyrerens oppgave er å administrere arveoppgjøret og sørge for at det blir gjennomført korrekt etter gjeldende lover og regler.

Hvordan beregnes arv og uskifte?

Arv beregnes av verdien av den avdødes eiendeler minus eventuell gjeld og utgifter som skal betales før arven fordeles. Hvis det finnes et testament, vil dette påvirke hvordan arven fordeles mellom arvingene. I uskifte beholder den gjenlevende ektefellen eller samboeren avdødes eiendeler og gjeld inntil et senere tidspunkt, som regel frem til vedkommende selv dør eller inngår nytt ekteskap.

Hva er pliktdelsarv?

Pliktdelsarv er den delen av arven som er forbeholdt livsarvingene (barn, barnebarn osv.), og som ikke kan testamenteres bort. I Norge utgjør pliktdelsarven to tredjedeler av avdødes formue, men er begrenset til en viss sum. Dette innebærer at testator (den som testamenterer bort) ikke kan frata livsarvingene deres pliktdelsarv gjennom testamentet.

Hva skjer hvis det oppstår konflikt mellom arvingene under arveoppgjøret?

Hvis det oppstår konflikt mellom arvingene, kan de prøve å løse problemet gjennom dialog og forhandlinger. Hvis dette ikke er mulig, kan de søke juridisk råd og hjelp til å løse konflikten. I noen tilfeller ender saken i retten. En dommer avgjør da hvordan arven skal fordeles i samsvar med arveloven og eventuelle bestemmelser i testament.

Hva koster det?

Vi har gjort det så enkelt som mulig. Målet vårt er at du skal vite nøyaktig hvilken hjelp du får, til en pris du forstår.

For det første vurderer vi alltid hvorvidt du har krav på at staten, forsikringsselskapet eller noen andre dekker advokatutgiftene dine helt eller delvis.

For det andre har vi prisgaranti i alle oppdragene våre. Det betyr at du får en makspris i tilbudet, og prisgarantien innebærer at den oppgitte maksprisen er den prisen du maksimalt skal betale for oppdraget. Du skal aldri betale mer enn prisen som står i tilbudet.

I tillegg har vi en fast timepris som gjelder for alle: kr 2100.

Timeprisen er inkludert mva for private, og ekskludert mva for næringsdrivende.

Artikler

Særkullsbarn – Deres rettigheter til arv

Når en forelder går bort og etterlater seg barn fra tidligere forhold, oppstår det ofte spørsmål om hvordan arven skal fordeles. Reglene for særkullsbarn skiller seg på flere punkter fra reglene som gjelder når avdøde kun har felles barn med nåværende ektefelle eller samboer.

I denne artikkelen forklarer vi hvilke rettigheter særkullsbarn har, og hvilke konsekvenser det kan få for familien.

Hva er særkullsbarn?

Et særkullsbarn er et barn som bare er biologisk eller juridisk barn av én av ektefellene eller samboerne i et forhold. Barnet har altså ikke felles foreldre med avdødes nåværende partner.

Dette kan for eksempel være:

  • Barn fra tidligere ekteskap
  • Barn fra tidligere samboerforhold
  • Barn født før nåværende forhold

Juridisk sett har særkullsbarn samme arverett etter sin forelder som andre barn. Forskjellen ligger først og fremst i tidspunktet for utbetaling av arv.

Hvor mye arver særkullsbarn?

Barn er livsarvinger, og livsarvinger har krav på pliktdelsarv etter arveloven.

Pliktdelsarv – hva betyr det?

Pliktdelsarven utgjør:

  • To tredeler (2/3) av det avdøde etterlater seg
  • Begrenset oppad til 15 ganger Folketrygdens grunnbeløp (15G) per barn per forelder

Foreldre kan derfor ikke gjøre barna arveløse gjennom testament. De kan bare disponere fritt over den resterende tredjedelen av formuen.

Dette gjelder uavhengig av om barnet er særkullsbarn eller felles barn.

Kan gjenlevende ektefelle sitte i uskifte?

Her oppstår den viktigste forskjellen mellom særkullsbarn og felles barn.

Hovedregelen ved kun felles barn: Hvis avdøde og gjenlevende kun har felles barn, kan gjenlevende ektefelle som hovedregel overta boet i uskifte. Arveoppgjøret utsettes da til den lengstlevende dør.

Når det finnes særkullsbarn: Dersom avdøde har særkullsbarn, kan gjenlevende ektefelle ikke sitte i uskifte uten samtykke fra disse barna.

Særkullsbarn har rett til å:

  • Kreve arven utbetalt umiddelbart
  • Nekte uskifte
  • Samtykke til at arveoppgjøret utsettes

Samtykke bør alltid gis skriftlig for å unngå senere uenighet.

Hva innebærer uskifte i praksis?

Å sitte i uskifte betyr at:

  • Gjenlevende overtar avdødes eiendeler og gjeld
  • Arveoppgjøret utsettes
  • Barna får arven først når uskifteboet avsluttes

For særkullsbarn kan dette være en betydelig beslutning. Ved å samtykke til uskifte gir de fra seg retten til å få arven utbetalt med en gang, men beholder retten til arv på et senere tidspunkt.

Det er viktig å være klar over at verdier kan endre seg over tid. Både økning og reduksjon i formue vil påvirke det endelige arveoppgjøret.

Kan testament endre særkullsbarns arverett?

Et testament kan regulere den frie tredjedelen av arven, men særkullsbarn kan ikke gjøres arveløse når det gjelder pliktdelen.

Likevel, testament kan gi gjenlevende ektefelle større rettigheter innenfor lovens rammer gjennom å bestemme særeie eller andre vilkår for arven. Det er derfor mange i familier med særkullsbarn velger å opprette testament for å unngå konflikter og sikre forutsigbarhet.

Hva gjelder for samboere og særkullsbarn?

Reglene er annerledes dersom avdøde og gjenlevende var samboere.

En samboer har langt svakere arverett enn en ektefelle, med mindre:

  • Det finnes felles barn
  • Det er opprettet testament

Har avdøde særkullsbarn og ingen felles barn med samboer, vil samboer som hovedregel ikke arve noe uten testament. Dette kan få store økonomiske konsekvenser, særlig dersom partene eier bolig sammen. Uten testament kan særkullsbarn kreve sin arv, noe som i verste fall kan føre til at boligen må selges.

Oppsummering

Særkullsbarn har:

  • Samme rett til pliktdelsarv som andre barn
  • Rett til å kreve arven utbetalt straks
  • Rett til å nekte uskifte

Dette gir særkullsbarn en sterk juridisk stilling. Samtidig kan det skape krevende situasjoner for gjenlevende ektefelle eller samboer.

Har du særkullsbarn – enten som forelder eller som ny partner – bør du sette deg grundig inn i reglene og vurdere juridisk rådgivning. God planlegging kan bidra til å sikre både familieforhold og økonomi når den tid kommer.

Trenger du advokathjelp?

Tenger dere juridisk hjelp eller rådgiving i forbindelse med arv eller utforming av testament? Ta kontakt med våre advokater for en uforpliktende samtale.

Arveoppgjør etter dødsfall - Dette må du vite
Når en nærstående går bort, står de etterlatte overfor både emosjonelle utfordringer og praktiske oppgaver knyttet til arveoppgjøret. Det er viktig å ha oversikt over prosessen for å sikre en rettferdig og effektiv fordeling av avdødes eiendeler.

1. Første skritt etter dødsfallet

Etter et dødsfall utstedes en dødsattest av behandlende lege eller sykehus. Denne attesten sendes elektronisk til folkeregisteret, som registrerer dødsfallet. De pårørende må deretter planlegge gravferden.

2. Valg mellom privat og offentlig skifte

Arvingene må avgjøre hvordan boet skal skiftes privat eller offentlig:

  • Privat skifte: Arvingene tar selv ansvar for fordeling av eiendeler og oppgjør av gjeld. Dette krever enighet blant arvingene og at minst én påtar seg ansvaret for avdødes gjeld.
  • Offentlig skifte: Retten oppnevner en bobestyrer som håndterer fordelingen. Dette kan være aktuelt dersom arvingene ikke blir enige eller ønsker at retten skal administrere oppgjøret.

3. Tidsfrister å være oppmerksom på

Det er flere viktige tidsfrister i et arveoppgjør:

  • 60 dager: Innen 60 dager etter dødsfallet må arvingene informere tingretten om hvem som påtar seg ansvaret for gjeld og hvilken skifteform som er valgt. Skjema finnes digitalt på domstolenes nettsider.
  • 6 måneder: Testamentsarvinger må påberope seg testamentet overfor tingretten innen seks måneder etter at de fikk kjennskap til dødsfallet og testamentets innhold.
  • 3 år: Fristen for å kreve offentlig skifte er tre år fra dødsdatoen. Etter dette kan retten kun ta boet til behandling dersom det foreligger “sterke rimelighetsgrunner”.

4. Uskifteordningen

Gjenlevende ektefelle eller samboer kan ha rett til å sitte i uskiftet bo, noe som innebærer at arveoppgjøret utsettes. For å benytte seg av denne ordningen må det sendes melding om uskifte til tingretten innen 60 dager etter dødsfallet.

5. Skifteattest

Når tingretten har mottatt nødvendig dokumentasjon og erklæringer, utstedes en skifteattest. Denne gir arvingene rett til å disponere over avdødes eiendeler og gjennomføre arveoppgjøret.

6. Fordeling av arv

Arven fordeles i henhold til arveloven og eventuelt testament. Det er viktig å få oversikt over avdødes eiendeler og gjeld, avslutte løpende forpliktelser, og sørge for en rettferdig fordeling blant arvingene.

7. Søke profesjonell bistand

Arveoppgjør kan være komplekse, spesielt dersom det oppstår uenigheter eller uklarheter. I slike tilfeller kan det være lurt å søke råd fra en advokat med erfaring innen arverett for å sikre en korrekt og rettferdig prosess.

Å navigere et arveoppgjør krever både juridisk kunnskap og praktisk forståelse. Ved å være oppmerksom på gjeldende regler og frister, samt søke profesjonell veiledning ved behov, kan arvingene sikre en smidig og rettferdig fordeling av avdødes eiendeler.

Flere artikler

Slik funker det

Fortell oss hva som skjer

Book en gratis videokonsultasjon med oss her.

Tilbud med prisgaranti og sannsynlighetsprosent for seier

Vi sender deg et uforpliktende tilbud med en prisgaranti og en sannsynlighetsprosent for at du vinner saken.

Høres det bra ut?

Signer enkelt med BankID - og vi er i gang!

Kontakt oss

Book gratis møte

Send oss en henvendelse

Navn
Telefon
Epost
Thank you! Your submission has been received!
Oops! Something went wrong while submitting the form.

10

erfarne advokater

7

ulike språk

1000+

kunder hjulpet

Lukk

Haster det?

Ring oss på 21 09 02 02

Hvis det ikke er akutt, ber vi om at du booker et 15 minutters videomøte med oss ved å trykke på denne linken

Haster det?
Ring oss på 21 09 02 02

Book tid med oss

Book tid med oss

Lydmelding via WhatsApp