Erstatningsrett, erstatningskrav, erstatning advokat, usaklig oppsigelse erstatning, advokat erstatning, erstatning voldsoffer, erstatning vold, erstatningssak, artstatningsadvokat

Har du et erstatningskrav?

Lurer du på om du har krav på erstatning? Våre advokater har bred erfaring med erstatningsrett, og kan hjelpe deg med din erstatningssak.

Et erstatningskrav kan oppstå på mange måter. Eksempler:

  • Du har blitt utsatt for vold: du kan ha krav på erstatning for økonomisk tap, oppreisningserstatning og/eller menerstatning
  • En håndverker har utført en mangelfull jobb som har ført til skade på boligen: du kan ha krav på å få erstattet skaden
  • Noen har knust ruta di: du har krav på å få erstattet skaden
  • Du har fått en usaklig oppsigelse: du har krav på erstatning fra arbeidsgiver

Våre advokater har bred erfaring med ulike typer erstatningssaker, og kan bistå over hele Norge.

Book et gratis møte med oss, så finner vi en løsning sammen.

Våre tjenester under Erstatningsrett

No items found.

Ofte stilte spørsmål om Erstatningsrett

Hva er erstatning?

Erstatning er økonomisk kompensasjon som skal dekke et tap eller en negativ konsekvens. Målet er å gjenopprette situasjonen for den skadelidte slik den var før skaden oppstod, så langt det er mulig.

Hva kan vi bistå deg med innen erstatningsrett?

Vi har advokater som har spesialisert seg på å yte juridisk bistand i alle typer erstatningssaker, som for eksempel:

  • Menerstatning
  • Oppreisningserstatning
  • Erstatning for økonomisk tap

Erstatningsansvar kan pålegges både privatpersoner, juridiske personer, offentlige myndigheter og næringsdrivende. Våre advokater har god kjennskap til de ulike formene for erstatningsansvar og erstatningsutmåling. Kontakt oss for en gratis samtale.

Har jeg krav på erstatning?

Tre vilkår må være oppfylt for å ha krav på erstatning:

  • Ansvarsgrunnlag: Det må finnes en juridisk grunn som gjør at noen kan holdes ansvarlige for skaden. Det må kunne knyttes ansvar til en handling eller unnlatelse.
  • Økonomisk tap: Skaden må ha medført et økonomisk tap.
  • Årsakssammenheng: Det må påvises en direkte sammenheng mellom den ansvarsbetingende handlingen og skaden som har oppstått. Skaden må være en konsekvens av det som har skjedd.

Hvor mye kan jeg få i erstatning?

Erstatningens mål er å sette den skadelidte tilbake i samme økonomiske situasjon som før skaden inntraff. Beløpets størrelse beregnes ut fra tapet man har lidt, men erstatningens størrelse avhenger av den konkrete saken.

Kan jeg kreve erstatning for tap som følge av mangler eller forsinkelser?

I enkelte tilfeller kan du kreve erstatning for tap som følge av mangler eller forsinkelser. Dette forutsetter at selgeren har handlet uaktsomt eller har misligholdt avtalen, og at du kan vise til et økonomisk tap som kan knyttes direkte til mangelen eller forsinkelsen.

Er du usikker på om du kan kreve erstatning? Kontakt oss, så hjelper vi deg med å vurdere saken din.

Kan jeg kreve erstatning for mangler eller forsinkelse ved kjøp av boligen?

Ja, dersom du oppdager mangler ved boligen og selger er ansvarlig, kan du kreve erstatning for tap du har hatt som følge av mangelen. Det samme gjelder hvis det har vært forsinkelse ved overlevering av boligen.

Hva koster det?

Vi har gjort det så enkelt som mulig. Målet vårt er at du skal vite nøyaktig hvilken hjelp du får, til en pris du forstår.

For det første vurderer vi alltid hvorvidt du har krav på at staten, forsikringsselskapet eller noen andre dekker advokatutgiftene dine helt eller delvis.

For det andre har vi prisgaranti i alle oppdragene våre. Det betyr at du får en makspris i tilbudet, og prisgarantien innebærer at den oppgitte maksprisen er den prisen du maksimalt skal betale for oppdraget. Du skal aldri betale mer enn prisen som står i tilbudet.

I tillegg har vi en fast timepris som gjelder for alle: kr 2000.

Timeprisen er inkludert mva for private, og ekskludert mva for næringsdrivende.

Artikler

Erstatning ved kontraktsbrudd: Hva kan du kreve?
Når en avtale ikke blir fulgt opp som forventet, kan det føre til frustrasjon, tap og praktiske utfordringer. Som privatperson i Norge har du likevel rettigheter dersom noen bryter en kontrakt. I noen tilfeller kan du også ha krav på økonomisk erstatning.

Hva regnes som kontraktsbrudd?

Et kontraktsbrudd – også kalt mislighold – oppstår når en part ikke oppfyller sine forpliktelser i henhold til avtalen. Dette kan skje på ulike måter, for eksempel:

  • En håndverker som ikke ferdigstiller prosjektet til avtalt tid (forsinkelse)
  • En bruktbil som har skjulte eller alvorlige feil (mangel)
  • En tjeneste du har betalt for, som ikke blir levert (manglende oppfyllelse)

Kontraktsbrudd kan altså omfatte både forsinkelse, mangler ved ytelsen, og fullstendig uteblivelse av ytelsen. Hva slags type brudd det er, har betydning for hvilke rettigheter du har som forbruker.

Når har du krav på erstatning?

Du har som hovedregel krav på erstatning hvis du har lidt et økonomisk tap som følge av kontraktsbruddet. Det gjelder enten avtalen er skriftlig eller muntlig, så lenge du kan dokumentere at det foreligger en avtale.

Tre grunnvilkår må være oppfylt:

1. Det må foreligge et tap

Du må ha lidt et økonomisk tap – for eksempel utgifter du har hatt på grunn av feilen, eller tapt inntekt. Tapet må være konkret og kunne dokumenteres. Det er ikke nok at du føler deg skuffet eller irritert.

2. Det må være en sammenheng mellom tapet og kontraktsbruddet

Tapet du har hatt, må være en direkte følge av kontraktsbruddet. Hvis tapet hadde oppstått uansett, har du som regel ikke krav på erstatning.

3. Den andre parten må være ansvarlig

I mange tilfeller er det tilstrekkelig at det foreligger såkalt «kontrollansvar» – det vil si at den andre parten er ansvarlig med mindre de kan bevise at bruddet skyldtes noe utenfor deres kontroll, som de ikke kunne forutse eller hindre.

Hva kan du kreve i erstatning?

Erstatningen skal dekke det økonomiske tapet du har lidt. Dette kan inkludere:

  • Direkte tap: F.eks. utgifter til å rette opp feilen, kjøpe nytt produkt eller få arbeidet gjort på nytt.
  • Indirekte tap: F.eks. tapt inntekt eller ekstrautgifter som følge av forsinkelser eller feil.

I forbrukerforhold – altså når du som privatperson handler fra en næringsdrivende – er det ofte egne regler som gir deg særlig beskyttelse, som for eksempel i forbrukerkjøpsloven og håndverkertjenesteloven.

Slik går du frem

Dersom du vil kreve erstatning, bør du gjøre følgende:

  1. Samle dokumentasjon: Kvitteringer, kontrakt, e-poster, meldinger – alt som viser hva som var avtalt og hva som gikk galt.
  2. Gi skriftlig beskjed til motparten: Forklar hva som er problemet, hva du krever, og hvorfor.
  3. Sett en frist for tilbakemelding: For eksempel 14 dager.
  4. Vurder videre skritt: Dersom du ikke får medhold, kan du ta saken til forliksrådet, Forbrukertilsynet, Forbrukerklageutvalget eller i siste instans domstolen.

Foreldelse – ikke vent for lenge

Et krav om erstatning foreldes som hovedregel tre år etter at du fikk eller burde fått kunnskap om forholdet som gir grunnlag for kravet. Det betyr at du bør handle raskt for å sikre dine rettigheter.

Vurder også prisavslag

Hvis vilkårene for erstatning ikke foreligger, kan det lønne seg å vurdere om du isteden kan ha krav på prisavslag. Fremgangsmåten er ganske lik, men vilkårene i loven er ikke likelydende. Det betyr at du kan ha krav på prisavslag, selv om du ikke har krav på erstatning, og motsatt.

Når bør du søke hjelp?

Mange saker kan løses ved god kommunikasjon. Men hvis motparten nekter å erkjenne ansvar, kan det lønne seg å søke juridisk hjelp. Husk at flere innboforsikringer dekker advokatbistand ved tvister – sjekk forsikringen din. Hvis du er usikker og ønsker en vurdering av saken din, er det ofte verdt å ta en uforpliktende prat med en advokat med erfaring innen avtalerett og erstatningsrett.

Erstatning for urettmessig straffeforfølgning
Å bli utsatt for straffeforfølgning uten grunnlag kan være en tung belastning – både psykisk, sosialt og økonomisk. Heldigvis finnes det regler i norsk lov som gir deg mulighet til å søke erstatning dersom du har vært utsatt for en urettmessig straffeforfølgning. Her får du en oversikt over hvem som kan kreve erstatning, hva du kan få dekket, og hvordan du går frem.

Hva menes med urettmessig straffeforfølgning?

Urettmessig straffeforfølgning innebærer at noen har vært gjenstand for etterforskning, pågripelse, varetekt, tiltale eller rettssak – uten at det til slutt foreligger domfellelse, eller dersom vedkommende senere frifinnes. Det kan også være snakk om saker som henlegges etter at vedkommende har vært utsatt for betydelige inngrep.

Formålet med erstatningsordningen er å gi kompensasjon for den urett og de belastninger man har blitt påført som følge av en prosess som viser seg å ikke ha vært berettiget.

Hvem kan få erstatning?

Du kan ha krav på erstatning dersom du har vært:

  • Pågrepet uten at det senere ble reist tiltale
  • Satt i varetekt uten domfellelse
  • Utsatt for husransaking eller beslag uten at det ledet til sak
  • Tiltalt og senere frifunnet
  • Offer for en saksbehandlingsfeil fra politi eller påtalemyndighet

Erstatning kan gis uavhengig av om noen har opptrådt uaktsomt eller gjort en feil – det er tilstrekkelig at du har blitt utsatt for et inngrep fra rettsapparatet uten at det forelå grunnlag for dette.

Hva kan du få erstattet?

Erstatningen kan dekke både økonomiske og ikke-økonomiske tap. Det vanligste er:

  • Tapt inntekt: For eksempel lønn du ikke fikk utbetalt fordi du satt i varetekt eller mistet jobben.
  • Utgifter: Kostnader til juridisk bistand, reiseutgifter eller annet direkte relatert til saken.
  • Tort og svie: En standardkompensasjon for den belastningen du har blitt påført, for eksempel stress, tapt omdømme og krenkelse av privatliv.

Størrelsen på erstatningen vurderes konkret i hver enkelt sak, og beløpene kan variere avhengig av hvor alvorlig inngrepet har vært.

Hvordan søker du erstatning?

Det er staten som er ansvarlig for å utbetale erstatning ved urettmessig straffeforfølgning. Søknad om erstatning sendes til Statens sivilrettsforvaltning (SRF), som vurderer kravet etter reglene i straffeprosessloven kapittel 31.

Søknaden bør inneholde:

  • Beskrivelse av hva du har vært utsatt for
  • Dokumentasjon på eventuelle økonomiske tap
  • Opplysninger om rettsprosessen
  • Eventuelt vedtak eller dom

Det anbefales å kontakte en forsvarsadvokat med erfaring innen erstatningsrett for bistand i prosessen. I de fleste tilfeller kan du få dekket utgifter til advokat gjennom rettshjelpsordningen.

Frist for å kreve erstatning

Søknad om erstatning bør sendes så snart som mulig etter at saken er avsluttet. Vanligvis har du 3 år på deg fra du fikk vite at straffesaken var henlagt eller du ble frifunnet. Det kan være uheldig å vente for lenge – både fordi bevisgrunnlaget svekkes, og fordi lang ventetid kan påvirke utfallet.

Trenger du hjelp i en slik sak?

Dersom du har vært utsatt for urettmessig straffeforfølgning, har du etter norsk rett gode muligheter til å kreve erstatning fra staten. Ordningen er der for å gjenopprette en viss rettferdighet og gi kompensasjon for den belastningen du har vært gjennom.

Ønsker du hjelp med å vurdere din sak? Ta kontakt med en av våre erfarne advokater for en en gratis vurdering – det kan være et godt sted å starte.

Forsørgertapserstatning – Dette kan du ha krav på
Når en nær pårørende går bort som følge av en ulykke eller en annen skadehendelse, kan konsekvensene bli både følelsesmessig og økonomisk krevende. I tillegg til sorgen står mange igjen med spørsmål om økonomisk trygghet, særlig dersom den avdøde bidro vesentlig til familiens økonomi.

Hva er forsørgertapserstatning?

Forsørgertapserstatning er en økonomisk kompensasjon til etterlatte når en forsørger dør som følge av en skade eller hendelse der noen kan holdes rettslig ansvarlig. Dette kan være trafikkulykker, yrkesskader, voldshendelser eller andre tilfeller der erstatningsansvar er aktuelt. Formålet er å dekke det økonomiske tapet som oppstår fordi den avdøde ikke lenger kan bidra til familiens forsørgelse.

Hvem kan ha krav på erstatning?

Erstatning for forsørgertap kan være aktuelt for:

  • Ektefelle eller samboer som var økonomisk avhengig av avdøde
  • Barn under 20 år
  • Andre personer som var helt eller delvis forsørget av avdøde, for eksempel foreldre eller søsken i enkelte tilfeller

Det er viktig å merke seg at det må foreligge et faktisk forsørgelsesforhold – det holder ikke at man var i familie. For eksempel vil voksne barn normalt ikke ha krav med mindre de ble økonomisk støttet i vesentlig grad.

Når kan du ha krav på forsørgertapserstatning?

Erstatning kan være aktuelt dersom dødsfallet skyldes:

  • Trafikkulykke
  • Pasientskade
  • Yrkesskade eller yrkessykdom
  • Voldshandling eller annen kriminell handling
  • Andre hendelser der noen har skyld eller ansvar

Erstatningsansvaret kan ligge hos en privatperson, arbeidsgiver, forsikringsselskap eller staten – avhengig av hva som forårsaket dødsfallet.

Hva dekker erstatning etter forsørgertap?

Erstatningen skal som hovedregel dekke det økonomiske bidraget avdøde ville ha gitt, dersom han eller hun hadde levd videre. Dette innebærer:

  • Tapt inntekt fra forsørger
  • Økte utgifter for gjenlevende (f.eks. gravferden, barnepass, flytting)
  • Kompensasjon for tapt arbeid i hjemmet

Erstatningen skal bidra til gjenoppretting av den økonomiske situasjonen som ville eksistert uten dødsfallet.

Hvordan beregnes beløpet?

Beregningen tar utgangspunkt i avdødes inntekt, gjenlevendes økonomiske situasjon og hvor lenge forsørgelsen ville ha fortsatt. Vanligvis gjør man en skjønnsmessig vurdering med utgangspunkt i standardiserte retningslinjer, men individuelle forhold kan spille inn. Barn får som regel utbetalt forsørgertapserstatning frem til fylte 20 år.

Det er vanlig at NAV, forsikringsselskaper og eventuelt advokater involveres i beregningen og utbetalingen av erstatningen.

Hvordan søker man om forsørgertapserstatning?

For å få erstatning må du sende inn krav til riktig instans. Hvilken instans dette er, avhenger av dødsårsak:

  • Ved trafikkulykke: motpartens forsikringsselskap
  • Ved yrkesskade: arbeidsgivers yrkesskadeforsikring
  • Ved voldshendelser: Kontoret for voldsoffererstatning
  • Ved pasientskade: Norsk pasientskadeerstatning (NPE)

Hvor lang tid tar det?

Saksbehandlingstiden varierer, men det er ikke uvanlig at slike saker tar flere måneder. Kompleksiteten i saken, dokumentasjonsbehov og forsikringsselskapets eller offentlig instans sin arbeidsmengde spiller inn. Det er derfor viktig å starte prosessen så tidlig som mulig.

Få hjelp fra en advokat

Forsørgertapserstatning er ment å sikre at du og dine nærmeste ikke lider økonomisk som følge av et dødsfall som kunne vært unngått. Det kan føles overveldende å sette seg inn i erstatningsreglene mens man håndterer sorg og tap. Du står imidlertid ikke alene. Mange har heldigvis krav på gratis rettshjelp gjennom forsikring eller det offentlige. Ta gjerne kontakt med en av våre erfarne advokater innen erstatningsrett for å få en gratis vurdering av din sak.

Flere artikler

Slik funker det

Fortell oss hva som skjer

Book en gratis videokonsultasjon med oss her.

Tilbud med prisgaranti og sannsynlighetsprosent for seier

Vi sender deg et uforpliktende tilbud med en prisgaranti og en sannsynlighetsprosent for at du vinner saken.

Høres det bra ut?

Signer enkelt med BankID - og vi er i gang!

Kontakt oss

Book gratis møte

Send oss en henvendelse

Navn
Telefon
Epost
Thank you! Your submission has been received!
Oops! Something went wrong while submitting the form.

10

erfarne advokater

7

ulike språk

1000+

kunder hjulpet

Lukk

Haster det?

Ring oss på 21 09 02 02

I sommer har flere av oss ferie, og vi har begrensede åpningstider.

Hvis det ikke er akutt, ber vi om at du booker et 15 minutters videomøte med oss ved å trykke på denne linken

Haster det?
Ring oss på 21 09 02 02

Book tid med oss

Book tid med oss

Lydmelding via WhatsApp