Barn

Har barna dine blitt akuttplassert av barnevernet?

‍

Barnevernet kan i medhold av barnevernsloven § 4-2 fatte et akuttvedtak og akuttplassere barna utenfor hjemmet. Vilkåret er at det må foreligge en akutt fare for at barna blir vesentlig skadelidende dersom vedtaket ikke gjennomføres straks. Ordlyden i bestemmelsen legger opp til en høy terskel, og akuttvedtak kan kun fattes i de mest alvorlige sakene. Eksempelvis kan mistanke om voldsbruk mot barna eller rusmisbrukende foreldre føre til akuttplassering. Vi har også erfart at barnevernet akuttplasserer dersom foreldrene har psykiske og/eller fysiske helseutfordringer.

‍

Saksgangen og klage på et akuttvedtak  

‍

Etter at barnevernet har fattet et akuttvedtak, må vedtaket godkjennes av barneverns- og helsenemnda (tidligere kalt «Fylkesnemnda for barnevern- og sosiale saker»). Barnevernet setter imidlertid i verk akuttvedtaket umiddelbart og med makt. Ofte får ikke foreldrene kjennskap til akuttvedtaket før etter at barna er akuttplassert. Foreldrene får derfor ikke mulighet til å uttale seg noe om saken før etter at barna er flyttet.

‍

Etter at barneverns- og helsenemnda (nemnda) har godkjent akuttvedtaket, kan vedtaket påklages til nemnda. I nemnda vil det bli holdt et lite rettsmøte administrert av en nemndsleder. Under rettsmøtet vil foreldrene og barnevernet få anledning til å redegjøre for sin side av saken, og føre nødvendige bevis. Nemnda må behandle klagesaken og fatte et vedtak innen en uke etter at klage ble inngitt.

‍

Et akuttvedtak er gyldig kun så lenge situasjonen er akutt. Videre kan ikke barnevernet opprettholde et akuttvedtak dersom mindre inngripende hjelpetiltak kan avhjelpe den akutte situasjonen. Eksempelvis dersom barnevernet har bekymringer knyttet til rusmisbruk, kan jevnlige rustesterfjerne eller redusere bekymringen til et akseptabelt nivå. Akuttplassering vil ved så tilfelle ikke lenger være verken forholdsmessig eller nødvendig, og akuttvedtaket må da oppheves.

‍

Dersom foreldrene får medhold i nemnda, må barnevernet tilbakeføre barna umiddelbart. Dersom foreldrene ikke får medhold, kan nemndas vedtak ankes til tingretten.

‍

Advokatbistand

‍

Du har krav på fri rettshjelp uten behovsprøving når barnevernet fatteret akuttvedtak og akuttplasserer barna dine. All bistand fra advokat er gratis,og det er derfor viktig at man kontakter en advokat umiddelbart. Advokaten vilkunne gi råd, kontakte barnevernet for å opprette en dialog, innhentesaksdokumentene, samt påklage akuttvedtaket og bistå foreldrene gjennom heleklageprosessen.

‍

Avslutningsvis

‍

En akuttplassering av barna er svært inngripende, dramatisk og traumatiserende for både foreldrene og barna. At sterke følelser settes i sving er derfor helt naturlig, men likevel er anbefalingen vår at man forsøker å bevare roen så langt det lar seg gjøre. Vær svært forsiktig med hva du sier til barnevernet i denne første perioden etter en akuttplassering, da barnevernet dokumenterer alt du sier og gjør. Ofte oppstår det uheldige misforståelser som følger sakens videre gang. Engasjer derfor en advokat så fort som mulig, og overlat kommunikasjonen til vedkommende.

‍

Våre advokater i Insa advokater har lang erfaring med barnevernssaker, og kan bistå deg i saken din. Ta kontakt med oss her. 

Barn har rett til å uttale seg og medvirke i enhver sak som gjelder dem. Denne retten er en menneskerettighet som er nedfelt i både Grunnloven § 104, Barnekonvensjonen artikkel 12 og barnevernsloven § 1-4. I barnevernssaker er barnas synspunkter og meninger et viktig grunnlag for både barneverntjenestens, barneverns- og helsenemndas og domstolenes beslutninger. Videre ivaretar denne retten respekt for barnets integritet og verdighet.

‍

Følgende fremgår av barnevernsloven § 1-4:

‍

Et barn som er i stand til å danne seg egne meninger, har rett til å medvirke i alle forhold som vedrører barnet etter denne loven. Barn har rett til å uttale seg til barnevernet uavhengig av foreldrenes samtykke, og uten at foreldrene informeres om samtalen på forhånd. Barnet skal få tilstrekkelig og tilpasset informasjon og har rett til fritt å gi uttrykk for sine meninger. Barnet skal bli lyttet til, og barnets meninger skal vektlegges i samsvar med barnets alder og modenhet.

‍

I henhold til forarbeidene har barnet en selvstendig og ubetinget rett, men ikke en plikt, til å medvirke. Barnet skal få tilstrekkelig og tilpasset informasjon, og har rett til fritt å gi uttrykk for sine meninger.

‍

Videre følger det av forarbeidene at det er opp til det organet som skal treffe avgjørelsen, å påse at barnet har fått informasjon om uttalelsesretten og at vedkommende barn faktisk får anledning til å uttale seg. Det er det samme organet som har ansvaret for å vurdere hvordan en slik samtale skal foregå og tilrettelegges. Det kan oppnevnes en talsperson, men barnet kan også uttale seg for nemnda, dommer eller en sakkyndig som eventuelt er engasjert i saken.

‍

Ifølge loven skal barnets mening tillegges vekt i samsvar med barnets alder og modenhet.

‍

Det er en saksbehandlingsfeil dersom barnet ikke får anledning til å bli hørt, og denne feilen kan føre til at en rettslig avgjørelse blir opphevet.

‍

Det følger av barnevernsloven § 12-3 at dersom barnet har fylt 15 år, og forstår hva saken gjelder, kan vedkommende opptre som part i saken og med det gjøre partsrettigheter gjeldende. Dersom hensynet til barnet tilsier det, kan nemnda også innvilge et barn under 15 år partsrettigheter.

‍

I saker som gjelder barn med atferdsvansker eller tiltak for barn som kan være utsatt for menneskehandel, skal barnet alltid regnes som part.

‍

Har jeg krav på fri rettshjelp? 

‍

Du har krav på fri rettshjelp dersom nemnda eller retten skal behandle din barnevernssak.   

‍

KRAV OM TILBAKEFØRING ETTER BARNEVERNSLOVEN § 5-7

‍

Etter barnevernsloven § 5-7 har foreldre som er fratatt omsorgen for sine barn, mulighet til å fremme krav om at vedtaket skal oppheves; med andre ord: kreve at de får tilbake omsorgen for barna sine.

‍

I henhold til loven er myndighetene pliktige til å oppheve et vedtak om omsorgsovertakelse så snart det er «overveiende sannsynlig at foreldrene kan gi barnet forsvarlig omsorg». Denne plikten er i samsvar med EMK art. 8 nr. 2 som krever at kun nødvendige inngrep kan legitimeres.

‍

Selv om sannsynlighetskravet er oppfylt, fremgår det imidlertid av loven at tilbakeføring likevel ikke skal skje dersom barnet “har fått slik tilknytning til mennesker og miljø der det er, at flytting kan føre til alvorlige problemer for barnet om det blir flyttet”. Med «alvorlige problemer» menes at tilpasningsproblemer ved en tilbakeføring må være av en viss styrke, og noe utover det som vil være normalt ved en tilbakeføring.

‍

Tilbakeføringsspørsmålet skal behandles overfor den, eller de, av foreldrene som har omsorgen for barnet etter barnelovens regler, og kravet kan fremmes såfremt saken ikke har vært behandlet de siste tolv månedene.

‍

Av hensyn til å skape ro og stabilitet for barnet, inneholder loven en viktig skranke for retten til å kreve prøving av tilbakeføringsspørsmålet mer enn én gang. Dersom Barneverns- og helsenemnda eller domstolene har bestemt at barnet ikke skal tilbakeføres fordi det kan føre til alvorlige problemer for barnet å bli flyttet tilbake, kan man ikke prøve spørsmålet på nytt i nemnda eller domstolene med mindre det finner sted «vesentlige endringer i barnets situasjon». En vesentlig endring kan eksempelvis være at fosterhjemmet sier opp sin avtale.

‍

Som vanlig skal barnets mening tillegges vekt i slike saker, men i en tilbakeføringssak har også fosterforeldrene rett til å uttale seg.

‍

Har jeg krav på fri rettshjelp? 

‍

Du har krav på fri rettshjelp dersom nemnda eller retten skal behandle din sak om tilbakeføring.  

‍

Du kan ta kontakt med Insa advokater hvis du har spørsmål, uten at det koster deg noe. 

‍