Barnerett

Når barnevernet vurderer å overta omsorgen for et barn, er det basert på strenge kriterier fastsatt i barnevernsloven. Hensikten er å sikre barnets beste og beskytte det mot alvorlig omsorgssvikt.

‍

Saksgang ved bekymringsmelding

Prosessen starter ofte med en bekymringsmelding fra en person som er urolig for barnets situasjon. Barneverntjenesten har da plikt til å gjennomgå meldingen innen en uke for å vurdere om det er grunnlag for videre undersøkelse. Dersom det er rimelig grunn til å anta at barnet lever under forhold som kan skade dets helse eller utvikling, iverksettes en undersøkelse. Terskelen for å iverksette undersøkelse er lav.

‍

Undersøkelsesfasen

I undersøkelsesfasen samler barnevernet informasjon om barnets omsorgssituasjon. Dette kan innebære samtaler med barnet, foreldrene og andre relevante personer, samt hjemmebesøk. Undersøkelsen skal være grundig, men samtidig skånsom, og skal normalt avsluttes innen tre måneder.

‍

Mulige utfall av undersøkelsen

Etter undersøkelsen kan barnevernet konkludere med:

• Ingen tiltak: Hvis det ikke avdekkes bekymringsfulle forhold, avsluttes saken uten videre tiltak.
• Frivillige hjelpetiltak: Dersom det er behov for støtte, kan barnevernet tilby tiltak som veiledning, avlastning, institusjonsplassering eller andre former for bistand. Disse tiltakene krever foreldrenes samtykke.
• Atferdstiltak: Dersom barnet har vist alvorlige atferdsvansker kan barnevernet vedta at barnet skal plasseres på barnevernsinstitusjon eller i fosterhjem, mot barnets og foreldres samtykke. Barnet kan også plasseres på barnevernsinstitusjon dersom det er nødvendig for å ivareta barnets umiddelbare behov for beskyttelse og omsorg.
• Omsorgsovertakelse: I alvorlige tilfeller hvor barnets helse eller utvikling er i fare, og frivillige tiltak ikke anses tilstrekkelige, kan barnevernet fremme sak om omsorgsovertakelse for barneverns- og helsenemnda.
• Akuttvedtak: Dersom det er fare for at barnet blir vesentlig skadelidende dersom vedtaket ikke gjennomføres straks, kan barnevernet treffe akuttvedtak om omsorgsovertakelse og plassering i barnevernsinstitusjon.

‍

Vilkår for omsorgsovertakelse

For at barnevernet skal kunne overta omsorgen for et barn uten foreldrenes samtykke, er det strenge vilkår som må være oppfylt:

• Alvorlig omsorgssvikt: Det må foreligge alvorlige mangler ved den daglige omsorgen eller ved den personlige kontakten og tryggheten barnet trenger i forhold til sin alder og utvikling.
• Manglende oppfølging av særlige behov: Foreldrene sørger ikke for at et sykt, funksjonshemmet eller spesielt hjelpetrengende barn får dekket sitt særlige behov for behandling og opplæring.
• Mishandling eller overgrep: Barnet blir utsatt for mishandling eller andre alvorlige overgrep i hjemmet.
• Alvorlig fare for barnets helse eller utvikling: Det er overveiende sannsynlig at barnets helse eller utvikling kan bli alvorlig skadet fordi foreldrene er ute av stand til å ta tilstrekkelig ansvar for barnet.

Før omsorgsovertakelse kan besluttes, må det vurderes om det er mulig å oppnå tilfredsstillende omsorgssituasjon gjennom frivillige hjelpetiltak. Omsorgsovertakelse skal kun benyttes når mindre inngripende tiltak ikke er tilstrekkelige.

‍

Beslutningsprosessen

Det er barneverns- og helsenemnda som fatter vedtak om omsorgsovertakelse. Foreldre har rett til advokatbistand under prosessen, og barn over 15 år har partsrettigheter og dermed også rett til advokatbistand. Nemnda vurderer om vilkårene for omsorgsovertakelse er oppfylt. Det som er avgjørende for enhver vurdering som fattes i barnevernssaker, er hva som er til barnets beste i den konkrete situasjonen.

‍

Akuttvedtak

I situasjoner hvor det er fare for at barnet blir vesentlig skadelidende dersom tiltak ikke iverksettes umiddelbart, kan barnevernet fatte et midlertidig akuttvedtak om omsorgsovertakelse. Dette vedtaket kan man klage på. Foreldrene og barn som har fylt 15 år har rett til advokatbistand i klageprosessen.

‍

Etter omsorgsovertakelse

Når omsorgen er overtatt, plasseres barnet vanligvis i fosterhjem eller på institusjon. Foreldrene beholder foreldreansvaret, men barnevernet har den daglige omsorgen. Det legges vekt på å opprettholde kontakt mellom barnet og foreldrene gjennom samvær, med mindre dette anses skadelig for barnet.

‍

Tilbakeføring av omsorgen

Foreldrene kan senere søke om tilbakeføring av omsorgen. For at dette skal skje, må det være overveiende sannsynlig at foreldrene kan gi barnet forsvarlig omsorg. Barnevernet har plikt til å vurdere tilbakeføring jevnlig og bistå foreldrene i å oppnå nødvendige endringer. Det må gå tolv måneder fra omsorgsovertakelsen finner sted, til man første gang kan kreve en vurdering av spørsmålet om tilbakeføring.

‍

Omsorgsovertakelse er et alvorlig og inngripende tiltak som kun benyttes når barnets helse eller utvikling er i alvorlig fare, og mindre inngripende tiltak ikke er tilstrekkelige. Barnevernet skal alltid handle i barnets beste interesse og i samsvar med lovens strenge vilkår.

‍

Hvis barnevernet vurderer å overta omsorgen for barnet ditt, eller allerede har gjort det, kan det være lurt å kontakte en barnevernsadvokat som kan representerer dere som foreldre eller barnet hvis hen har fylt 15 år. Advokaten kan bidra med sin erfaring og kunnskap om hvordan saken bør håndteres på best mulig måte, samtidig som dine rettigheter blir sikret. En advokat kan også fungere som en støttespiller i en utfordrende tid og som en rådgiver som hjelper barnevernet med å få et balansert og korrekt inntrykk av familiesituasjonen.

Insa advokater bistår jevnlig både foreldre og barn i 14-15-års alderen i forbindelse med deres barnevernssak. Ta kontakt hvis dere trenger en advokat.

Som ledd i å gi foreldre råd og veiledning, tilbyr barnevernet ofte kurs for å styrke foreldres omsorgsferdigheter. Ett av de mest brukte kursene er det såkalte Circle of Security (COS). Det er et foreldreveiledningskurs som går ut på å gi foreldrene verktøy til å forstå bedre hvilke behov barna har, hvilke signaler de gir, og hva en kan gjøre for å møte disse behovene bedre.

‍

På kurset er det fokus på «Trygghetssirkelen» som skal hjelpe foreldre til å se hvilke behov barna har for støtte fra sine foreldre, både når de har vanskelige følelser, men også når de utforsker verden. Det er videre et fokus på viktigheten av godt samspill mellom foreldre og barn, og dets betydning for hvordan barn utvikler trygg tilknytning følelsesmessig. Kurset skal gi foreldre kunnskap og redskaper til å håndtere eventuelle vanskelige situasjoner som måtte oppstå.

‍

COS-kurset vil riktignok gi foreldre god kunnskap og viktige redskaper de kan ta med seg videre, men altfor ofte ser vi at det tilbys kurs som ikke nødvendigvis er tilpasset den situasjonen familien er i. Selv om kurset i seg selv er bra, vil det derfor gi lite utbytte om det ikke er rett tiltak til rett tid. Det er derfor viktig at en både stiller spørsmål og krav til det tiltaket barnevernet ønsker å tilby. Bruk gjerne en advokat i ditt møte med barnevernet om dette.

‍

Insa advokater kan bistå med råd og veiledning i forkant av møter med barnevernet, og vi kan være med i møtene hvis det er ønskelig. Kontakt oss gratis for en prat om saken din!

‍

Barn har rett til å uttale seg og medvirke i enhver sak som gjelder dem. Denne retten er en menneskerettighet som er nedfelt i både Grunnloven § 104, Barnekonvensjonen artikkel 12 og barnevernsloven § 1-4. I barnevernssaker er barnas synspunkter og meninger et viktig grunnlag for både barneverntjenestens, barneverns- og helsenemndas og domstolenes beslutninger. Videre ivaretar denne retten respekt for barnets integritet og verdighet.

‍

Følgende fremgår av barnevernsloven § 1-4:

‍

Et barn som er i stand til å danne seg egne meninger, har rett til å medvirke i alle forhold som vedrører barnet etter denne loven. Barn har rett til å uttale seg til barnevernet uavhengig av foreldrenes samtykke, og uten at foreldrene informeres om samtalen på forhånd. Barnet skal få tilstrekkelig og tilpasset informasjon og har rett til fritt å gi uttrykk for sine meninger. Barnet skal bli lyttet til, og barnets meninger skal vektlegges i samsvar med barnets alder og modenhet.

‍

I henhold til forarbeidene har barnet en selvstendig og ubetinget rett, men ikke en plikt, til å medvirke. Barnet skal få tilstrekkelig og tilpasset informasjon, og har rett til fritt å gi uttrykk for sine meninger.

‍

Videre følger det av forarbeidene at det er opp til det organet som skal treffe avgjørelsen, å påse at barnet har fått informasjon om uttalelsesretten og at vedkommende barn faktisk får anledning til å uttale seg. Det er det samme organet som har ansvaret for å vurdere hvordan en slik samtale skal foregå og tilrettelegges. Det kan oppnevnes en talsperson, men barnet kan også uttale seg for nemnda, dommer eller en sakkyndig som eventuelt er engasjert i saken.

‍

Ifølge loven skal barnets mening tillegges vekt i samsvar med barnets alder og modenhet.

‍

Det er en saksbehandlingsfeil dersom barnet ikke får anledning til å bli hørt, og denne feilen kan føre til at en rettslig avgjørelse blir opphevet.

‍

Det følger av barnevernsloven § 12-3 at dersom barnet har fylt 15 år, og forstår hva saken gjelder, kan vedkommende opptre som part i saken og med det gjøre partsrettigheter gjeldende. Dersom hensynet til barnet tilsier det, kan nemnda også innvilge et barn under 15 år partsrettigheter.

‍

I saker som gjelder barn med atferdsvansker eller tiltak for barn som kan være utsatt for menneskehandel, skal barnet alltid regnes som part.

‍

Har jeg krav på fri rettshjelp? 

‍

Du har krav på fri rettshjelp dersom nemnda eller retten skal behandle din barnevernssak.   

‍