Juss kan ofte bli litt komplisert og byråkratisk - men må det være slik? Vi tror ikke det, og reisen vår startet med en stor ambisjon:
Vi skal gjøre juss lettere tilgjengelig for de som virkelig trenger det!
Navnet Insa er inspirert av de arabiske ordene «Insaf» som betyr rettferdighet, «Insan» som betyr menneske og «Insaniyat» som betyr medmenneskelighet. Dette ble selve grunnpilaren for eksistensen vår:
Menneskene i sentrum og rettferdigheten folk fortjener.
Det skal være enkelt å komme til oss.
Det skal være enkelt å få hjelp.
Det skal være enkelt å forstå oss.
Det skal være enkelt å vite hva du betaler for.
Velkommen til Insa advokater!
Vi sier ikke at vi er der enda, men vi har et stort ønske om å være verdens beste arbeidsplass for våre medarbeidere!
For å komme oss dit har vi laget noen grunnregler:
Er vi inne på noe? Kanskje du har noen flere forslag? Ta dem gjerne med til en prat!
15 minutter, ingen forpliktelser. Vi ser på saken din og hva det vil koste.
Du betaler aldri mer enn avtalt. Ingen overraskelser underveis.
Signer med BankID, så tar vi det derfra. Du er aldri alene i saken.
Karvesvingen 5
0579 Oslo, Norge
Organisasjonsnummer: 922 694 117
Faktura sendes til: insa@millor.no
E-post: kontakt@insa.no
Tlf: 21 09 02 02
.png)
Når foreldre går fra hverandre, oppstår det raskt spørsmål om fast bosted, samvær og foreldreansvar. I alle slike saker er det ett juridisk prinsipp som veier tyngst: barnets beste.
Men hva betyr barnets beste i praksis – og hvordan vurderes det i en barnefordelingssak?
Denne artikkelen gir en grundig og faglig forankret gjennomgang av hva loven sier, hvilke vurderingsmomenter som står sentralt, og hva som er avgjørende dersom saken behandles i retten.
Barnets beste er et lovfestet prinsipp i barneloven. Det innebærer at alle avgjørelser om barn etter et samlivsbrudd skal bygge på hva som samlet sett er best for barnet, og ikke foreldrenes ønsker.
Prinsippet er også forankret i FNs barnekonvensjon, som gjelder som norsk lov. Konvensjonen fastslår at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som berører barn.
Det finnes ingen standardløsning som automatisk anses riktig. Vurderingen skal alltid være:
To barn i tilsynelatende like situasjoner kan derfor få ulike løsninger, fordi barnets alder, modenhet, tilknytning og behov varierer.
Retten foretar en samlet vurdering hvor flere momenter inngår. Ingen enkeltfaktor er avgjørende alene.
Stabilitet er et tungtveiende hensyn i norsk rettspraksis. Retten vurderer blant annet:
Særlig for yngre barn vil kontinuitet ofte ha stor betydning. Her kan du lese hva som gjelder ved barnefordeling når barna er små.
Foreldrenes evne til omsorg vurderes bredt og inkluderer:
En sentral del av vurderingen er også foreldrenes samarbeidsevne. Dersom en forelder aktivt motarbeider barnets kontakt med den andre, kan dette svekke vedkommendes sak.
Barn har rett til å bli hørt i spørsmål som angår dem. Etter barneloven skal barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, få anledning til å uttale seg.
Jo eldre og mer modent barnet er, desto større vekt får barnets mening.
Likevel er det viktig å presisere: Barnet har ikke beslutningsmyndighet. Retten skal foreta en selvstendig vurdering av hva som er best.
Dersom det foreligger:
vil dette kunne få avgjørende betydning. Barnets behov for trygghet og beskyttelse går foran hensynet til lik fordeling eller foreldrenes ønsker. I saker med påstander om vold foretar retten en særskilt risikovurdering.
Delt fast bosted innebærer at barnet bor fast hos begge foreldre og at beslutninger tas i fellesskap. I denne artikkelen kan du lese mer om de ulike fordelingsmodellene.
Retten vurderer blant annet:
Dersom konflikten er høy, kan delt bosted skape mer belastning enn trygghet.
Det finnes flere vanlige misforståelser:
«Barnet skal alltid bo mest hos mor.»
Det finnes ingen slik hovedregel. Foreldre er rettslig likestilt.
Her kan du lese mer om likevekt i foreldreansvar og fars rettigheter ved barnefordeling.
«Lik tid er alltid mest rettferdig.»
Rettferdighet mellom foreldre er ikke vurderingstemaet. Det avgjørende er barnets behov.
«Barnet kan velge fritt når det blir 12 år.»
Barnets mening skal tillegges stor vekt fra denne alderen, men retten tar den endelige avgjørelsen.
Før saken kan bringes inn for domstolen, må foreldrene møte til mekling. Dersom mekling ikke fører frem, kan saken tas til retten.
Retten kan:
Prosessen kan være både juridisk og følelsesmessig krevende.
Ønsker du en grundig gjennomgang av hvordan en rettssak om barnefordeling foregår, hvilke faser saken går gjennom og hva du bør forberede deg på, kan du lese denne artikkelen.
Barnets beste er en rettslig standard som krever en konkret og fremtidsrettet helhetsvurdering i hver enkelt sak. Viktige momenter er:
I barnefordelingssaker er det ikke foreldrenes rettigheter som står i sentrum - det er barnets behov for trygghet, utvikling og forutsigbarhet.
Trenger du hjelp eller juridisk rådgiving i en barnefordelingssak? Kontakt våre advokater for en uforpliktende og gratis samtale.
Vurderer du å signere en sluttpakke eller har du fått tilbud om en sluttavtale? Før du aksepterer, bør du vite hvilke rettigheter du har, hva du kan forhandle om og hvilke konsekvenser avtalen kan få for økonomi, dagpenger og videre karriere.
I denne guiden får du en komplett gjennomgang av hva en sluttavtale er, hvordan reglene i Arbeidsmiljøloven fungerer, og hva du bør vurdere før du signerer avtalen.
En sluttpakke (også kalt sluttavtale eller fratredelsesavtale) er en frivillig avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker om å avslutte arbeidsforholdet på nærmere bestemte vilkår.
I stedet for at arbeidsgiver gjennomfører en formell oppsigelse, inngår partene en avtale som regulerer:
Du har ikke automatisk rett på sluttpakke. Vilkårene fastsettes gjennom forhandling.
Sluttavtaler brukes ofte ved:
For arbeidsgiver gir avtalen forutsigbarhet og redusert risiko for rettssak. For arbeidstaker kan det gi økonomisk trygghet og en mer kontrollert avslutning. Det er likevel viktig å huske at en sluttavtale er frivillig – du har normalt ingen plikt til å akseptere tilbudet.
En godt utformet sluttavtale bør være tydelig og detaljert, der følgende punkter er sentrale:
1. Sluttdato: Når opphører arbeidsforholdet formelt? Dette påvirker lønn, pensjonsopptjening og ansiennitet.
2. Lønn og arbeidsplikt i oppsigelsestiden: Skal du arbeide i perioden, eller fritas du for arbeidsplikt? Mange avtaler innebærer at arbeidstaker fritas fra arbeid, men mottar lønn som normalt.
3. Sluttvederlag: Selve sluttpakken består ofte av et sluttvederlag – en ekstra kompensasjon utover ordinær lønn i oppsigelsestiden.
4. Feriepenger, bonus og andre ytelser: Avtalen bør regulere opptjente, men ikke utbetalte feriepenger, samt eventuelle bonuser og andre ytelser som bil, telefon eller forsikringer.
5. Attest og referanser: Mange arbeidstakere er opptatt av hvordan fratredelsen omtales. Avtalen kan inneholde en formulering om hvilken type attest eller referanse som skal gis.
Et av de vanligste spørsmålene er: Hvor stor sluttpakke kan jeg kreve?
Størrelsen varierer og påvirkes blant annet av hvor lenge du har vært ansatt, alder, stillingsnivå, muligheten for å få ny jobb, og hvor sterkt arbeidsgivers oppsigelsesgrunnlag er.
Det finnes med andre ord ingen fasit, men ofte ser man sluttvederlag tilsvarende:
Dersom det foreligger usikkerhet knyttet til oppsigelsens saklighet og lovlighet, vil dette ofte styrke arbeidstakers forhandlingsposisjon og kunne gi grunnlag for økt økonomisk kompensasjon.
En viktig problemstilling er retten til dagpenger fra NAV.
Dersom du inngår en frivillig avtale om å avslutte arbeidsforholdet, kan det føre til forlenget ventetid før du får dagpenger. NAV kan vurdere det slik at du selv har medvirket til at du ble arbeidsledig.
I tillegg kan størrelsen på sluttvederlaget påvirke tidspunktet for når dagpenger kan utbetales.
Disse konsekvensene bør alltid vurderes før avtalen signeres.
Sluttvederlag beskattes normalt som ordinær lønnsinntekt. Det betyr at det trekkes forskuddsskatt og beløpet inngår i din alminnelige inntekt.
Ved større utbetalinger kan det få betydning for marginalskatten det aktuelle året. Tidspunktet for utbetaling kan derfor være relevant å diskutere ved avtaleinngåelse.
Det er også viktig å vurdere hvordan avtalen påvirker:
Du bør være særlig oppmerksom dersom du:
I slike tilfeller kan du ha et sterkt stillingsvern. Da kan det være økonomisk ugunstig å akseptere en lav sluttpakke.
I de fleste tilfeller – ja.
Et første tilbud er sjelden endelig. Du kan be om:
Når avtalen først er signert, er den bindende. Det er derfor avgjørende at du forstår innholdet og konsekvensene fullt ut.
En sluttavtale kan ha betydelige rettslige og økonomiske konsekvenser, der man ofte gir avkall på retten til å fremme krav senere. En advokat kan vurdere om tilbudet er rimelig, styrke din forhandlingsposisjon og sikre at avtalen ivaretar dine interesser.
I mange tilfeller dekker arbeidsgiver også kostnader til juridisk bistand. Det kan være naturlig å be om dette som del av forhandlingen.
Hos Insa advokater kan du få bistand fra en erfaren advokat innen arbeidsrett som kjenner regelverket og kan hjelpe deg med alt fra rådgivning og avtaleutforming til mekling og eventuell rettsprosess. Kontant oss for en gratis samtale.
Arbeidsavtalen er en sentral del av ethvert ansettelsesforhold, og siden lovendringene som trådte i kraft 1. juli 2024, er kravene til hva en slik avtale skal inneholde blitt skjerpet. For både arbeidsgivere og arbeidstakere er det fortsatt viktig å ha kontroll på reglene, særlig ettersom mange fortsatt bruker eldre avtaler som ikke oppfyller dagens krav.
I denne artikkelen gir vi en oppdatert og praktisk oversikt over hva en arbeidsavtale må inneholde, og hva som er nytt etter lovendringene som nå har vært i kraft i over ett år.
Lovendringene hadde som formål å sikre mer detaljerte og forutsigbare arbeidsvilkår. Reglene omfatter:
Selv om mange arbeidsgivere allerede har tilpasset sine rutiner og maler, ser vi at mange fortsatt benytter avtaler som mangler viktige opplysninger eller ikke er tilstrekkelig oppdatert.
I tillegg til punktene som allerede var lovpålagte (som arbeidstid, lønn, stilling, ferie og oppsigelsestid), skal dagens arbeidsavtaler også inneholde:
Dette følger av arbeidsmiljøloven § 14-6.
Dersom arbeidsavtalen ikke spesifiserer om stillingen er midlertidig, skal den anses som fast – med mindre arbeidsgiver kan bevise det motsatte med høy grad av sannsynlighet. Tilsvarende gjelder for stillingsprosent: mangler denne informasjonen, skal arbeidstakerens påstand legges til grunn.
Ja – men bare dersom arbeidstaker ber om det. Hvis en ansatt med en eldre avtale etterspør oppdatering i tråd med de nye reglene, skal arbeidsgiver supplere avtalen – senest to måneder etter henvendelsen. Dette kan for eksempel gjøres i form av et vedlegg til den eksisterende avtalen.
Insa advokatene har lang erfaring med å bistå både arbeidstakere og arbeidsgivere med utforming, gjennomgang eller forhandlinger knyttet til arbeidsforhold. Ta kontakt med en advokat innen arbeidsrett for en uforpliktende vurdering av din sak.
.svg)
Ring oss på 21 09 02 02
Hvis det ikke er akutt, ber vi om at du booker et 15 minutters videomøte med oss ved å trykke på denne linken
.svg)
.svg)