Å starte i ny jobb er spennende – men også litt usikkert. Mange arbeidsgivere benytter prøvetid for å se om du passer i stillingen og miljøet. Samtidig gir prøvetiden også deg som arbeidstaker mulighet til å vurdere om jobben svarer til forventningene. Men hva skjer dersom arbeidsforholdet avsluttes i denne perioden? Her får du en oversikt over hva som gjelder ved oppsigelse i prøvetid.

‍

Hva betyr prøvetid?

Prøvetid er en avtalt periode, vanligvis inntil seks måneder, hvor arbeidsgiver og arbeidstaker har en noe enklere adgang til å avslutte arbeidsforholdet. Dette må være skriftlig avtalt i arbeidskontrakten.

Hensikten er å gi begge parter tid til å vurdere om ansettelsen fungerer som ønsket – både faglig og sosialt.

‍

Når kan du sies opp i prøvetiden?

Selv om terskelen for oppsigelse er lavere i prøvetiden, betyr ikke det at arbeidsgiver står fritt. Oppsigelse må fortsatt være saklig, og grunnen må ha sammenheng med:

• Tilpasning til arbeidet
• Faglig dyktighet
• Pålitelighet
• En annen saklig grunn

Oppsigelse på andre grunnlag som sykdom, graviditet, medlemskap i fagforening eller andre bagatellmessige forhold er ikke lov – selv i prøvetiden.

‍

Hva er oppsigelsesfristen i prøvetiden?

Dersom ikke annet er avtalt i kontrakten, er den lovbestemte oppsigelsesfristen i prøvetiden 14 dager, regnet fra datoen oppsigelsen blir levert. Dette gjelder både om det er du eller arbeidsgiver som sier opp. Denne fristen løper fra det tidspunkt oppsigelsen faktisk er mottatt, ikke når den er sendt.

‍

Hvordan skal en oppsigelse skje?

Selve oppsigelsen skal være skriftlig og skal inneholde:

• Informasjon om retten til å kreve forhandlinger og søksmål
• Fristene for å gjøre dette
• Hvem som er arbeidsgiver
• Eventuell rett til å stå i stillingen

Dersom arbeidsgiver ikke følger kravene til form og innhold, kan oppsigelsen bli kjent ugyldig. Arbeidsgiver må også kalle inn til et drøftelsesmøte før beslutningen om oppsigelse blir tatt. Under drøftelsesmøtet skal arbeidsgiver redegjøre for hvorfor en oppsigelse vurderes, og hvilke forhold som ligger til grunn for denne vurderingen.

‍

Arbeidsgiver har aktivitetsplikt i prøveperioden

I prøvetiden skal arbeidsgiver følge opp den nyansatte. Dette innebærer blant annet at du som arbeidstaker skal få nødvendig opplæring, tydelige instrukser og veiledning.

Utilstrekkelig oppfølgning kan være et moment i vurderingen av om en oppsigelse er usaklig. Dersom dette er tilfelle, vil oppsigelsen regnes som ugyldig.

Det anbefales at arbeidsgiver holder jevnlige oppfølgingsmøter gjennom prøvetiden, og at det føres skriftlige referater fra disse møtene. Dette gir både arbeidsgiver og arbeidstaker en felles forståelse for hva som er forventet, og hvordan utviklingen vurderes.

‍

Kan du bestride en oppsigelse i prøvetiden?

Hvis du mener at oppsigelsen ikke er saklig begrunnet, har du rett til å kreve forhandlinger innen to uker etter at du har mottatt oppsigelsen. Dersom saken ikke løses i forhandlingene, kan du gå til rettssak.

Du har i utgangspunktet ikke rett til å stå i stillingen mens saken behandles, slik man ofte har etter prøvetiden. Men det kan likevel gis rett til dette dersom retten mener det er grunnlag for det.

‍

Hva hvis det er arbeidstaker som vil si opp?

Som arbeidstaker står du fritt til å si opp også i prøvetid, men du må forholde deg til oppsigelsesfristen. I noen tilfeller kan det være verdt å drøfte avslutningen med arbeidsgiver for å finne en god løsning for begge parter.

‍

Råd hvis du står i en oppsigelsessituasjon

• Be om skriftlig begrunnelse for oppsigelsen
• Sjekk arbeidskontrakten nøye – spesielt om prøvetid er avtalt, og hva som står om oppsigelsesfrister
• Reager innen fristene hvis du mener oppsigelsen er ugyldig

Prøvetiden gir arbeidsgiver noe enklere adgang til oppsigelse, men det betyr ikke at man står uten rettigheter. En oppsigelse må være saklig, og arbeidstaker har rett til å få vurdert saken nærmere hvis man er uenig. Ved å kjenne til reglene står man sterkere dersom arbeidsforholdet tar en uventet vending.

Book gjerne et gratis møte med våre arbeidsrettsadvokater – hvis du ønsker en vurdering av din sak.

‍

Når ferier nærmer seg, blir barnefordeling et viktig tema for mange skilte eller separerte foreldre. Ferier gir mulighet til å tilbringe sammenhengende og verdifull tid med barna, men de kan også by på utfordringer og uenigheter.

‍

Hva sier loven om feriesamvær?

Foreldre står i stor grad fritt til å avtale hvordan samværet skal fordeles i ferier. Dersom det ikke finnes en avtale, gjelder de vanlige samværsreglene – som normalt ikke gir utfyllende bestemmelser om ferie. Derfor anbefales det å inngå skriftlige avtaler som tydelig regulerer hvem barnet skal være hos i ferier som sommer, jul, påske og høstferie.

‍

Typiske løsninger for feriesamvær

Det finnes ingen løsning som passer alle, men vi ser ofte slike ordninger:

• Sommerferie: Ofte deles ferien i to, slik at hver forelder får like lange perioder. Noen velger å rullere på hvem som får første og siste del av ferien hvert år.
• Jul og nyttår: Mange velger å dele julen i to perioder – f.eks. fra lille julaften til 1. juledag og deretter fra 1. juledag til nyttår.
• Påske og høstferie: Disse feriene deles ofte annenhver gang, slik at barna får oppleve disse feriene med begge foreldrene over tid.

Avtalene kan være fleksible, men samtidig så konkrete at de unngår misforståelser. Tydelighet forebygger konflikter.

‍

Viktigheten av god planlegging

God ferieplanlegging handler ikke bare om logistikk, men også om å skape forutsigbarhet og trygghet for barnet. Barn trives gjerne best når de vet hva som skal skje, og hvem de skal være sammen med. Planlegg derfor i god tid, og informer barnet så snart dere har en avtale på plass. Gi også rom for at barnet kan uttrykke egne ønsker, særlig hvis barnet er eldre.

‍

Uenighet om ferieavtaler

Dersom dere ikke blir enige, kan det være lurt å kontakte familievernkontoret. Der får dere hjelp til å forhandle frem en avtale i et trygt og nøytralt miljø. Hvis dette ikke fører frem, kan saken bringes inn for retten, som da vil avgjøre hvordan ferien skal deles med utgangspunkt i barnets beste.

Retten vil blant annet se på barnets behov for stabilitet, relasjonen til hver av foreldrene og om begge foreldre tilrettelegger for godt samarbeid.

‍

Kan den ene forelderen reise med barnet til utlandet?

Ja, men det krever samtykke fra den andre forelderen dersom dere har felles foreldreansvar. Det gjelder også for kortere feriereiser. Manglende samtykke kan få alvorlige konsekvenser – både rettslig og praktisk.

Et skriftlig samtykke anbefales alltid, og det er lurt å avtale detaljer som reiseperiode, destinasjon, kontaktmuligheter og eventuell deling av utgifter.

‍

Tips for et godt samarbeid i feriene

• Vær ute i god tid – unngå siste liten-avklaringer
• Tenk fleksibilitet – ting kan skje, og det er lurt å kunne tilpasse seg
• Ha barnets behov i sentrum – barnets trivsel bør veie tyngst
• Hold kommunikasjonen saklig og respektfull – uansett forholdet mellom dere som foreldre

‍

Behov for advokathjelp?

Barnefordeling i ferier krever planlegging, samarbeid og tydelige avtaler. Målet bør alltid være å skape trygge og gode rammer for barnet, slik at feriene blir en positiv opplevelse for alle parter.

Dersom det oppstår uenigheter som ikke lar seg løse gjennom familievernkontoret, kan man også kontakte en advokat innen barnefordeling for veiledning og bistand.

‍

Å kreve inn penger som privatperson kan være en krevende prosess, spesielt dersom skyldneren unnlater å betale frivillig. Som privatperson har du imidlertid flere muligheter for å inndrive pengekrav på en lovlig og effektiv måte. Denne artikkelen gir deg en praktisk guide til hvordan du kan gå frem, fra dialog til tvangsfullbyrdelse, og hvilke rettigheter du har underveis.

‍

Hva er et pengekrav?

Et pengekrav oppstår når noen skylder deg penger, enten gjennom en avtale, en ubetalt faktura eller som følge av et lån du har gitt. Pengekravet kan være muntlig eller skriftlig avtalt, men en skriftlig avtale gjør det enklere å bevise kravet dersom det oppstår uenigheter. Typiske situasjoner kan være:

• Lån mellom venner eller familie
• Leieavtaler der leietaker unnlater å betale
• Ubetalte tjenester eller salg av varer

‍

Uansett bakgrunn er det viktig at pengekravet er dokumentert. Dette kan for eksempel være gjennom avtaler, meldinger eller kvitteringer.

‍

Første steg: Kommunikasjon og forhandling

Det første du bør gjøre er å kontakte skyldneren for å minne om kravet. Ofte kan en vennlig påminnelse være nok til å løse situasjonen. Slik kan du gå frem:

1. Send en skriftlig påminnelse: Dette kan være en e-post, SMS eller et brev hvor du ber om at beløpet betales innen en bestemt frist. Husk å inkludere beløp, forfallsdato og eventuell dokumentasjon på kravet.
2. Vær saklig og profesjonell: Hold tonen profesjonell, selv om situasjonen er frustrerende. En god dialog kan forhindre unødvendige konflikter.
3. Foreslå en avdragsordning: Hvis skyldneren har økonomiske problemer, kan en avdragsordning være et godt alternativ for begge parter.

‍

Inkassoprosessen

Hvis skyldneren ikke betaler til tross for påminnelser, kan du gå videre til neste steg – inndrivelse gjennom inkasso. Her kan du selv velge å håndtere prosessen eller bruke et inkassobyrå.

1. Varsel om inkasso: Før du kan starte en inkassosak, må du sende et skriftlig varsel om inkasso. Dette kalles et inkassovarsel og gir skyldneren en siste sjanse til å betale før videre tiltak. Inkassovarselet må inneholde:
   • En betalingsfrist på minimum 14 dager
   • Klar beskjed om at saken vil bli sendt til inkasso hvis betaling ikke skjer
2. Bruk av inkassobyrå: Dersom skyldneren ikke betaler etter varselet, kan du kontakte et inkassobyrå. De vil håndtere prosessen videre mot et honorar.

‍

Tvangsfullbyrdelse via namsfogden

Dersom inkasso ikke fører frem, kan du som siste utvei begjære tvangsfullbyrdelse via namsfogden. Dette innebærer at namsfogden kan ta beslag i skyldnerens eiendeler eller inntekt for å dekke pengekravet. For å starte denne prosessen må du ha et såkalt tvangsgrunnlag, for eksempel:

• En dom fra forliksrådet
• En signert gjeldsavtale
• Et betalingspålegg

‍

Du kan sende begjæringen til namsfogden via politiet i skyldnerens bostedskommune.

‍

Hva koster det å inndrive et pengekrav?

Kostnadene for å inndrive et pengekrav vil variere avhengig av sakens kompleksitet. For eksempel vil bruk av inkassobyrå og tvangsfullbyrdelse medføre gebyrer. I mange tilfeller kan disse kostnadene legges til kravet, slik at det er skyldneren som må betale for disse utgiftene.

‍

Forebygging av pengekrav

For å unngå fremtidige konflikter er det lurt å sikre god dokumentasjon når du låner ut penger eller inngår avtaler. Her er noen tips:

• Lag skriftlige avtaler: En skriftlig kontrakt som beskriver beløpet, forfallsdato og eventuelle renter, gir et sterkt bevisgrunnlag.
• Bruk Vipps eller bankoverføring: Dette gir deg en dokumentert betalingshistorikk som kan brukes som bevis.
• Unngå muntlige avtaler: Selv om muntlige avtaler er juridisk bindende, er de ofte vanskeligere å bevise i en konflikt.

‍

Oppsummering

Inndrivelse av pengekrav som privatperson kan være en tidkrevende prosess, men ved å følge riktig fremgangsmåte har du gode muligheter til å få pengene dine tilbake. Start alltid med dialog og forhandling, og gå videre til inkasso eller namsmannen dersom det er nødvendig.

‍

Husk å dokumentere kravet ditt grundig og opptre profesjonelt gjennom hele prosessen. Dersom du trenger hjelp, kan det være lurt å rådføre deg med en advokat eller et inkassobyrå for veiledning.

‍

Viktig: Det er alltid viktig å handle raskt når et pengekrav oppstår, for å sikre at det ikke blir foreldet.

Har du flere spørsmål om hvordan du kan inndrive et pengekrav? Ta gjerne kontakt med en av våre advokater for individuell veiledning!

‍