Å bli utsatt for straffeforfølgning uten grunnlag kan være en tung belastning – både psykisk, sosialt og økonomisk. Heldigvis finnes det regler i norsk lov som gir deg mulighet til å søke erstatning dersom du har vært utsatt for en uberettiget straffeforfølgning. Her får du en oversikt over hvem som kan kreve erstatning, hva du kan få dekket, og hvordan du går frem.

‍

Hva menes med uberettiget straffeforfølgning?

uberettiget straffeforfølgning innebærer at noen har vært gjenstand for etterforskning, pågripelse, varetekt, tiltale eller rettssak – uten at det til slutt foreligger domfellelse, eller dersom vedkommende senere frifinnes. Det kan også være snakk om saker som henlegges etter at vedkommende har vært utsatt for betydelige inngrep.

Formålet med erstatningsordningen er å gi kompensasjon for den urett og de belastninger man har blitt påført som følge av en prosess som viser seg å ikke ha vært berettiget.

‍

Hvem kan få erstatning?

Du kan ha krav på erstatning dersom du har vært:

• Pågrepet uten at det senere ble reist tiltale
• Satt i varetekt uten domfellelse
• Utsatt for husransaking eller beslag uten at det ledet til sak
• Tiltalt og senere frifunnet
• Offer for en saksbehandlingsfeil fra politi eller påtalemyndighet

Erstatning kan gis uavhengig av om noen har opptrådt uaktsomt eller gjort en feil – det er tilstrekkelig at du har blitt utsatt for et inngrep fra rettsapparatet uten at det forelå grunnlag for dette.

‍

Hva kan du få erstattet?

Erstatningen kan dekke både økonomiske og ikke-økonomiske tap. Det vanligste er:

• Tapt inntekt: For eksempel lønn du ikke fikk utbetalt fordi du satt i varetekt eller mistet jobben.
• Utgifter: Kostnader til juridisk bistand, reiseutgifter eller annet direkte relatert til saken.
• Tort og svie: En standardkompensasjon for den belastningen du har blitt påført, for eksempel stress, tapt omdømme og krenkelse av privatliv.

Størrelsen på erstatningen vurderes konkret i hver enkelt sak, og beløpene kan variere avhengig av hvor alvorlig inngrepet har vært.

‍

Hvordan søker du erstatning?

Det er staten som er ansvarlig for å utbetale erstatning ved uberettiget straffeforfølgning. Søknad om erstatning sendes til Statens sivilrettsforvaltning (SRF), som vurderer kravet etter reglene i straffeprosessloven kapittel 31.

Søknaden bør inneholde:

• Beskrivelse av hva du har vært utsatt for
• Dokumentasjon på eventuelle økonomiske tap
• Opplysninger om rettsprosessen
• Eventuelt vedtak eller dom

Det anbefales å kontakte en forsvarsadvokat med erfaring innen erstatningsrett for bistand i prosessen. I de fleste tilfeller kan du få dekket utgifter til advokat gjennom rettshjelpsordningen.

‍

Frist for å kreve erstatning

Søknad om erstatning bør sendes så snart som mulig etter at saken er avsluttet. Vanligvis har du 3 år på deg fra du fikk vite at straffesaken var henlagt eller du ble frifunnet. Det kan være uheldig å vente for lenge – både fordi bevisgrunnlaget svekkes, og fordi lang ventetid kan påvirke utfallet.

‍

Trenger du hjelp i en slik sak?

Dersom du har vært utsatt for uberettiget straffeforfølgning, har du etter norsk rett gode muligheter til å kreve erstatning fra staten. Ordningen er der for å gjenopprette en viss rettferdighet og gi kompensasjon for den belastningen du har vært gjennom.

Ønsker du hjelp med å vurdere din sak? Ta kontakt med en av våre erfarne advokater for en en gratis vurdering – det kan være et godt sted å starte.

‍

Kroppskrenkelse handler om å utøve vold eller annen fysisk makt mot en annen person, uten at det nødvendigvis fører til alvorlig fysisk skade. Det kan være snakk om alt fra slag og spark til handlinger som oppleves som fysisk krenkende, som spytting, dytting eller å kaste gjenstander mot noen med vilje.

‍

Slike handlinger er straffbare etter norsk lov og reguleres av straffeloven. Hvor alvorlig lovbruddet vurderes å være, avhenger blant annet av hvordan krenkelsen ble utført, hvilken skade som ble påført og hvilke omstendigheter som lå til grunn.

‍

Hva regnes som kroppskrenkelse?

I juridisk forstand er kroppskrenkelse en villet fysisk handling rettet mot en annen person, der formålet er å påføre ubehag, skade eller krenkelse. Det er ikke et krav at fornærmede får varige fysiske skader – det holder at handlingen har vært fysisk angripende eller krenkende.

‍

Eksempler på kroppskrenkelse kan være:

• Slag, dytting eller spark
• Å spytte på noen
• Å klore, lugge eller rive i klær
• Kasting av gjenstander med hensikt om å treffe
• Å utøve fysisk makt mot noen i affekt

‍

Straff for kroppskrenkelse

Straffen for kroppskrenkelse varierer etter alvorlighetsgrad og omstendigheter. Vanligvis straffes kroppskrenkelse med bot eller fengsel i inntil 1 år. Ved straffutmåling vurderer retten flere faktorer, blant annet:

• Om handlingen var uprovosert
• Om den skjedde i affekt eller planlagt
• Om den rammet en sårbar person
• Om den var gjentatt

Milde kroppskrenkelser, for eksempel i sammenheng med en krangel, kan føre til en betinget straff eller bot, særlig hvis det ikke foreligger tidligere lovbrudd. I mer alvorlige tilfeller, eller dersom handlingen har skjedd før, kan ubetinget fengsel bli aktuelt.

‍

Når blir det grov kroppskrenkelse?

I noen tilfeller blir kroppskrenkelsen vurdert som grov. Dette skjer når handlingen har elementer som gjør den spesielt alvorlig. Forhold som kan medføre at handlingen klassifiseres som grov kroppskrenkelse:

• At fornærmede var forsvarsløs (f.eks. sovende eller beruset)
• At det ble brukt farlige gjenstander (kniv, glass, jernstang)
• At det var flere gjerningspersoner
• At handlingen var uprovosert og voldsom
• At volden var motivert av hat (rasisme, homofobi, etc.)
• At volden var gjentakende eller systematisk

Ved grov kroppskrenkelse økes strafferammen til fengsel i inntil 6 år. Slike saker tas svært alvorlig i norsk rett, og det stilles høyere krav til både bevis og vurdering av alvor.

‍

Kroppskrenkelse eller kroppsskade?

Det kan noen ganger være vanskelig å skille mellom kroppskrenkelse og kroppsskade. Begge innebærer vold, men forskjellen ligger primært i skadeomfanget.

• Kroppskrenkelse: Mindre vold eller fysisk makt uten alvorlig skade.
• Kroppsskade: Vold som medfører fysisk skade som brudd, sår, blødninger eller varige mén.

Dersom handlingen fører til alvorlig eller varig fysisk skade, vil det normalt falle inn under bestemmelsen om kroppsskade, noe som har høyere strafferamme og vurderes som mer alvorlig i rettssystemet.

‍

Hva bør du gjøre ved kroppskrenkelse?

Dersom du har blitt utsatt for kroppskrenkelse, har du rett til å anmelde forholdet til politiet. Det er lurt å sikre bevis så tidlig som mulig – dette kan være bilder av eventuelle merker, medisinske journaler, vitneforklaringer eller videoopptak hvis tilgjengelig.

Du kan også ha krav på bistandsadvokat, spesielt hvis saken er alvorlig eller hvis du føler deg utrygg. En advokat kan hjelpe deg med å vurdere om du bør anmelde, og forklare deg hva som skjer videre i prosessen.

‍

Anmeldt for kroppskrenkelse

Dersom du selv er anmeldt for kroppskrenkelse, bør du ta kontakt med en forsvarer så raskt som mulig. Mange undervurderer alvorligheten i slike saker, men selv en førstegangsforseelse kan få konsekvenser, både juridisk og personlig.

‍

Hos Insa advokater har vi lang erfaring med ulike straffesaker, og bistår både som forsvarere og som bistandsadvokater for fornærmede.

Vi tilbyr en gratis og uforpliktende førstesamtale, der vi kan gå gjennom saken din og gi råd om dine rettigheter. Book en uforpliktende samtale her.

‍

Vold i nære relasjoner er en av de mest alvorlige og skjulte formene for vold i samfunnet. Når overgrep skjer innenfor hjemmets fire vegger – fra en partner, forelder eller annen nærstående – rammes ikke bare kroppen, men også tilliten, tryggheten og verdigheten.

‍

Mange som står i, eller har kommet ut av, voldelige relasjoner opplever at det er vanskelig å be om hjelp, eller bare forstå at det man opplever faktisk er straffbart.

‍

Hva er vold i nære relasjoner?

Vold i nære relasjoner omfatter mer enn fysisk vold. Det handler om makt og kontroll i relasjoner der det er sterke følelsesmessige eller familiære bånd. Volden kan være psykisk, fysisk, seksuell, materiell eller økonomisk.

Eksempler på slik vold kan være:

• Trusler, nedverdigelser og isolering
• Slag, spark, dytting eller annen fysisk makt
• Seksuelle overgrep
• Økonomisk kontroll eller manipulering
• Ødeleggelse av personlige eiendeler

I mange tilfeller skjer overgrepene gjentatte ganger over tid. Det er ikke alltid lett å sette ord på, men det finnes juridiske verktøy for å sette en stopper for volden og beskytte den som er utsatt.

‍

Hvordan reguleres vold i nære relasjoner i lovverket?

I norsk straffelov er mishandling i nære relasjoner regulert i § 282. Her omtales det som straffbart å utsette en nærstående person for gjentatt fysisk eller psykisk vold, trusler, frihetsberøvelse eller annen grov krenkelse.

Strafferammen for mishandling i nære relasjoner er:

• Inntil 6 års fengsel i alminnelige saker
• Inntil 15 års fengsel i de groveste tilfellene, som kan inkludere seksuelle overgrep, grove voldshandlinger eller mishandling over tid

Lovverket anerkjenner at relasjonen mellom offer og overgriper gjør slike handlinger ekstra belastende. Derfor behandles denne typen vold som en egen kategori med skjerpet alvor.

‍

Gratis advokat og fri rettshjelp

Dersom du har vært utsatt for vold i nære relasjoner, har du som hovedregel krav på bistandsadvokat og fri rettshjelp. Dette gir deg gratis juridisk rådgiving, der en advokat kan bistå deg med:

• Rådgivning om dine rettigheter
• Vurdering av politianmeldelse
• Kontakt med politi, krisesenter og helsevesen
• Begjæring om besøksforbud eller voldsalarm
• Erstatningskrav for økonomisk og ikke-økonomisk tap
• Prosessbistand i retten som bistandsadvokat

‍

Hos Insa advokater tilbyr vi også en gratis og uforpliktende førstesamtale, der vi gir deg oversikt over dine rettigheter og hvilke tiltak som kan være aktuelle i din situasjon. Samtalen er helt konfidensiell.

‍

Vi har lang erfaring med saker som omhandler familie- og partnervold. Ta kontakt med våre bistandsadvokater for å booke en innledende samtale.

‍