Har politiet kalt deg inn til avhør i en straffesak?

‍

Hva skjer når du blir innkalt til avhør? Må du møte opp? Og hva er rettighetene dine?

‍

Et avhør er en samtale mellom deg og politiet. Forskjellen på et avhør og en vanlig samtale er at avhør er litt mer formelle, og både du og politiet må forholde dere til en del lover og regler.

‍

Ved å avhøre personer som har informasjon om den hendelsen som er anmeldt, skal politiet samle relevante opplysninger om det som har skjedd.

‍

Politiet skal være objektive i etterforskningen, og det gjelder også i forbindelse med avhøret. Hvis du er mistenkt eller siktet i en sak, skal politiet alltid både hente inn opplysninger som viser at du som mistenkt er skyldig, og opplysninger som viser at du er uskyldig.

‍

Alle som blir innkalt til avhør har plikt til å møte hos politiet, men det er ingen som har plikt til å forklare seg for politiet.

‍

Skillet mellom det å være mistenkt og siktet

‍

Når du blir avhørt av politiet er du enten fornærmet, vitne, mistenkt eller siktet i saken. Skillet mellom om du er mistenkt eller siktet kan være litt vanskelig å forstå, men det avhenger blant annet av om politiet har pågrepet deg, ransaket hos deg eller beslaglagt noe fra deg.

‍

Dersom en person har status som mistenkt, vil dette gi vedkommende enkelte rettigheter. Man vil åpenbart ha rett til å forsvare seg mot mistanken. Personen kan videre gjøre seg kjent med sakens dokumenter dersom dette ikke vil skade etterforskningen eller andre. Før avhør skal også personen gjøres kjent med hva saken gjelder, og at vedkommende ikke har plikt til å forklare seg. Personen skal også opplyses om at han har rett til å la seg bistå av en forsvarer. Det offentlige vil imidlertid som regel ikke betale forsvarer før personen er siktet, og i utgangspunktet kun dersom fengselsstraffen kan bli lenger enn seks måneder.

‍

Status som siktet, medfører ytterligere rettigheter som en mistenkt ikke har. Den siktede får blant annet rett til forsvarer på alle stadier av saken. Han får også rett til å lese sakspapirene. Videre har den siktede rett til å få vite hva som taler mot siktelsen og hva som taler for siktelsen. Den siktede kan også la være å uttale seg om forhold som kan bidra til hans domfellelse. En siktet vil også ha krav på erstatning for urettmessig straffeforfølgning.

‍

Hvem kan du ha med deg?

‍

Hvis du er mistenkt eller siktet i en sak og skal i avhør, har du rett til å ha med deg en advokat; en forsvarer. I noen tilfeller blir forsvareren betalt av det offentlige, andre ganger må du selv dekke kostnadene. Det er fritt forsvarervalg, som innebærer at du alltid kan velge den forsvareren du selv ønsker å ha med.

‍

Hvis du er fornærmet, har du også i en del alvorlige saker rett til å ha med deg advokat – en bistandsadvokat – betalt av det offentlige, som kan være tilstede under avhør. I tillegg til bistandsadvokat, kan du som fornærmet også ha med deg en person du stoler på i avhør. Denne personen bør ikke være et vitne i saken. I så tilfelle må han eller hun avhøres før avhøret av deg som fornærmet.

‍

Avhør av personer under 18 år

‍

Dersom du er under 18 år, mistenkt eller siktet og skal i avhør, så skal dine foreldre eller foresatte og barnevernstjenesten varsles og gis anledning til å være til stede i avhøret dersom det er mulig.

‍

Er du vitne eller fornærmet og er under 16 år, skal dine foreldre, foresatte eller en annen du har tillit til få bli med.

Hvis du har spørsmål til artikkelen eller ønsker å snakke om en sak, kan du kontakte oss i Insa advokater – uten at det koster deg noe – her. 

Har barna dine blitt akuttplassert av barnevernet?

‍

Barnevernet kan i medhold av barnevernsloven § 4-2 fatte et akuttvedtak og akuttplassere barna utenfor hjemmet. Vilkåret er at det må foreligge en akutt fare for at barna blir vesentlig skadelidende dersom vedtaket ikke gjennomføres straks. Ordlyden i bestemmelsen legger opp til en høy terskel, og akuttvedtak kan kun fattes i de mest alvorlige sakene. Eksempelvis kan mistanke om voldsbruk mot barna eller rusmisbrukende foreldre føre til akuttplassering. Vi har også erfart at barnevernet akuttplasserer dersom foreldrene har psykiske og/eller fysiske helseutfordringer.

‍

Saksgangen og klage på et akuttvedtak  

‍

Etter at barnevernet har fattet et akuttvedtak, må vedtaket godkjennes av barneverns- og helsenemnda (tidligere kalt «Fylkesnemnda for barnevern- og sosiale saker»). Barnevernet setter imidlertid i verk akuttvedtaket umiddelbart og med makt. Ofte får ikke foreldrene kjennskap til akuttvedtaket før etter at barna er akuttplassert. Foreldrene får derfor ikke mulighet til å uttale seg noe om saken før etter at barna er flyttet.

‍

Etter at barneverns- og helsenemnda (nemnda) har godkjent akuttvedtaket, kan vedtaket påklages til nemnda. I nemnda vil det bli holdt et lite rettsmøte administrert av en nemndsleder. Under rettsmøtet vil foreldrene og barnevernet få anledning til å redegjøre for sin side av saken, og føre nødvendige bevis. Nemnda må behandle klagesaken og fatte et vedtak innen en uke etter at klage ble inngitt.

‍

Et akuttvedtak er gyldig kun så lenge situasjonen er akutt. Videre kan ikke barnevernet opprettholde et akuttvedtak dersom mindre inngripende hjelpetiltak kan avhjelpe den akutte situasjonen. Eksempelvis dersom barnevernet har bekymringer knyttet til rusmisbruk, kan jevnlige rustesterfjerne eller redusere bekymringen til et akseptabelt nivå. Akuttplassering vil ved så tilfelle ikke lenger være verken forholdsmessig eller nødvendig, og akuttvedtaket må da oppheves.

‍

Dersom foreldrene får medhold i nemnda, må barnevernet tilbakeføre barna umiddelbart. Dersom foreldrene ikke får medhold, kan nemndas vedtak ankes til tingretten.

‍

Advokatbistand

‍

Du har krav på fri rettshjelp uten behovsprøving når barnevernet fatteret akuttvedtak og akuttplasserer barna dine. All bistand fra advokat er gratis,og det er derfor viktig at man kontakter en advokat umiddelbart. Advokaten vilkunne gi råd, kontakte barnevernet for å opprette en dialog, innhentesaksdokumentene, samt påklage akuttvedtaket og bistå foreldrene gjennom heleklageprosessen.

‍

Avslutningsvis

‍

En akuttplassering av barna er svært inngripende, dramatisk og traumatiserende for både foreldrene og barna. At sterke følelser settes i sving er derfor helt naturlig, men likevel er anbefalingen vår at man forsøker å bevare roen så langt det lar seg gjøre. Vær svært forsiktig med hva du sier til barnevernet i denne første perioden etter en akuttplassering, da barnevernet dokumenterer alt du sier og gjør. Ofte oppstår det uheldige misforståelser som følger sakens videre gang. Engasjer derfor en advokat så fort som mulig, og overlat kommunikasjonen til vedkommende.

‍

Våre advokater i Insa advokater har lang erfaring med barnevernssaker, og kan bistå deg i saken din. Ta kontakt med oss her. 

‍

Du har rett til å la deg bistå av en bistandsadvokat, hvis du har blitt utsatt for en straffbar handling.

‍

Hva kan en bistandsadvokat gjøre for deg?

‍

En bistandsadvokat sin oppgave er å ivareta fornærmedes og etterlattes interesser i forbindelse med etterforskning og rettssak. I tillegg skal bistandsadvokaten gi annen hjelp og støtte som er naturlig og rimelig i forbindelse med saken.

‍

Du kan selv ta kontakt med en bistandsadvokat når du har blitt utsatt for en straffbar handling. Bistandsadvokaten vil gi deg råd og veiledning om hvordan du skal forholde deg i din sak, og hva du må forberede deg på. Advokaten skal vurdere hvorvidt du har krav på å få oppnevnt bistandsadvokat fra retten, og kan søke retten om oppnevning. Forholdet må være anmeldt for at man skal kunne søke retten om oppnevning. Les mer om når man har krav på å få oppnevnt bistandsadvokat av retten her.

‍

Du kan få hjelp til å anmelde forholdet til politiet og advokaten kan bli med deg i avhør og ha den videre kontakten med politiet under etterforskningen.

‍

Dersom du anmelder forholdet selv, har politiet en plikt – allerede ved første kontakt med deg som fornærmet – til å informere om muligheten for å få oppnevnt bistandsadvokat. Du kan da få hjelp av politiet til å finne en egnet advokat, eller du kan finne en selv.

‍

Under etterforskningen vil bistandsadvokaten holde deg løpende oppdatert om hva som skjer i saken din, og hen kan be politiet gjøre etterforskningsskritt som du ønsker skal bli gjennomført.

‍

Dersom forholdet anmeldes og saken din blir henlagt, kan advokaten din hjelpe deg med å klage på henleggelsen.

‍

Dersom saken bringes inn for retten, kan bistandsadvokaten representere deg og gi deg råd og veiledning i forbindelse med rettssaken. Bistandsadvokaten kan i rettssaken fremme erstatningskrav på dine vegne. I tillegg kan advokaten hjelpe deg med å søke voldsoffererstatning fra staten.

‍

En trygghet for deg som er fornærmet/etterlatt i en straffesak

‍

Det kan være en trygghet å bli bistått av en bistandsadvokat dersom du har blitt utsatt for en straffbar handling. Advokaten kan følge deg gjennom heleprosessen, fra anmeldelse til rettssak, på en betryggende og forsvarlig måte. Det kan videre være en trygg person for deg som fornærmet eller etterlatt – en som påser at rettighetene dine blir ivaretatt, en som kjenner saken din og er tilgjengelig for deg, og en som kan veilede deg til ulike hjelpeinstanser dersom du har behov for det.

‍

Vi i Insa advokater kan hjelpe deg med å vurdere saken din og bistå deg som bistandsadvokat. Ta kontakt med oss for en uformell samtale her!