Et samlivsbrudd kan være krevende og emosjonelt, spesielt når det er felles barn involvert. Som foreldre har dere ikke bare ansvar for å sikre barnets beste, men dere har også rettigheter og plikter i forbindelse med avgjørelse om barnefordeling og økonomisk støtte. Denne artikkelen gir en oversikt over hvilke rettigheter du har som forelder i Norge når du går gjennom et samlivsbrudd.

‍

1. Barnets beste – alltid førsteprioritet

Når det gjelder avgjørelser om barn ved samlivsbrudd, er barnets beste alltid det viktigste prinsippet. Dette gjelder både ved frivillige avtaler mellom foreldrene og ved rettslige avgjørelser. Barnets behov for stabilitet, tilhørighet og trygghet veier tyngst, og barnets egen mening blir tillagt vekt, spesielt hvis barnet er over 7 år.

‍

2. Foreldreansvar

Foreldreansvar handler om rettigheter og plikter knyttet til barnets oppdragelse og omsorg. Hvis dere har hatt felles foreldreansvar før bruddet, fortsetter dette som hovedregel etter bruddet. Det er imidlertid mulig å inngå egne avtaler dersom dere ønsker å endre dette. Skulle det oppstå uenighet, kan saken bringes inn for retten.

‍

3. Fast bosted for barnet

Foreldrene må bli enige om hvor barnet skal ha sin faste bostedsadresse. Alternativene er:

• Fast bosted hos én forelder: Barnet bor hovedsakelig hos én forelder, mens den andre har samværsrett.
• Delt bosted: Barnet bor like mye hos begge foreldrene. Dette krever at foreldrene samarbeider godt og bor i nærheten av hverandre.

‍

Dersom foreldrene ikke blir enige om fast bosted, kan saken avgjøres av domstolen.

‍

4. Samværsrett – rett til kontakt med barnet

Barnet har rett til samvær med begge foreldrene, med mindre det er sterke grunner som taler imot dette. Omfanget av samværet kan avtales mellom foreldrene, og en vanlig ordning kan være annenhver helg og en fast ukedag, pluss en fordeling av ferier og høytider.

‍

Dersom foreldrene ikke klarer å komme til enighet, kan samværet fastsettes av domstolen. Barnets mening vil også her bli hørt.

‍

5. Økonomisk støtte – barnebidrag

Ved samlivsbrudd er det vanlig at den forelderen barnet ikke bor fast hos, betaler barnebidrag til den andre. Størrelsen på barnebidraget avhenger blant annet av:

• Foreldrenes inntekt
• Barnets behov
• Omfanget av samvær

‍

NAV kan hjelpe med å beregne og kreve inn barnebidrag dersom foreldrene ikke klarer å bli enige.

‍

6. Mekling ved uenighet

Før en sak om barnefordeling kan bringes inn for retten, må foreldrene gjennomføre mekling. Meklingen skal hjelpe dere med å finne frem til løsninger som er til det beste for barnet. Mekling er obligatorisk for foreldre med felles barn under 16 år.

‍

7. Når rettsapparatet blir nødvendig

Hvis dere ikke klarer å komme til enighet gjennom dialog eller mekling, kan saken avgjøres i retten. Retten tar da stilling til foreldreansvar, fast bosted og samvær basert på barnets beste. Det er lurt å søke juridisk bistand dersom en rettssak blir nødvendig.

‍

8. Barnets rett til å bli hørt

Barn har en lovfestet rett til å bli hørt i saker som angår dem. Hvor mye vekt barnets mening tillegges, avhenger av barnets alder og modenhet. For barn over 12 år legges det stor vekt på hva de selv ønsker.

‍

9. Praktiske tips for en bedre prosess

• Kommunikasjon: Forsøk å ha en åpen og respektfull dialog med den andre forelderen.
• Juridisk hjelp: Kontakt en advokat med kompetanse innen familierett for å få råd og veiledning.
• Barnets perspektiv: Husk at det som er best for barnet, bør være den viktigste prioriteten gjennom hele prosessen.

‍

Oppsummering

Ved et samlivsbrudd er det viktig å være klar over rettighetene og pliktene du har som forelder. Ved å sette barnets beste først og søke gode løsninger i fellesskap, kan dere bidra til at overgangen blir enklere både for barnet og dere selv. Husk at det finnes hjelp og støtte tilgjengelig – enten det er gjennom mekling, advokater eller offentlige tjenester som NAV.

‍

Samlivsbrudd er krevende, men med riktig informasjon og støtte kan dere navigere gjennom situasjonen på en måte som ivaretar både barnet og foreldrene. Kontakt oss for en samtale med en av våre erfarne advokater.

‍

Promillekjøring er et alvorlig trafikklovbrudd som kan få store konsekvenser, både juridisk og personlig, og i verste fall kan det føre til personskader. Hvis du har blitt tatt for promillekjøring, er det viktig å forstå hvilke rettigheter og plikter du har, og hvordan en advokat kan hjelpe deg i prosessen. I denne artikkelen gir vi deg en oversikt over hva som skjer etter en promillekjøring og hvorfor det kan være lurt å kontakte en advokat som spesialiserer seg på slike saker.

‍

Hva er promillekjøring?

Promillekjøring innebærer at du kjører et motorisert kjøretøy med en alkoholpromille i blodet som overstiger den lovlige grensen i Norge. Grensen for promillekjøring er 0,2 promille. Dette betyr at selv små mengder alkohol kan føre til lovbrudd.

‍

Grensene gjelder også for andre rusmidler enn alkohol, og en eventuell påvirkning kan bli vurdert gjennom en blodprøve eller legeundersøkelse.

‍

Hva skjer når du blir tatt for promillekjøring?

‍

1. Stans av politiet

Politiet kan stanse deg for kontroll hvis de mistenker promillekjøring eller gjennomfører rutinemessige kontroller. Hvis du blåser positivt på en alkometertest, kan du bli bedt om å ta en blodprøve for å fastslå det eksakte promillenivået.

‍

2. Beslag av førerkort

I de fleste tilfeller vil politiet beslaglegge førerkortet ditt på stedet dersom du har kjørt med promille. Førerkortbeslaget er midlertidig frem til det foreligger en endelig avgjørelse i saken. Endelig lengde på beslaget er avhengig av promilleverdien og alvorlighetsgraden av situasjonen.

‍

Du kan alltid nekte å godta beslaget på stedet. Spørsmålet om beslag skal tas, blir da sendt til rettslig behandling i retten, og en dommer vil ta endelig standpunkt til om førerkortet skal midlertidig beslaglegges. Et midlertidig beslag varer frem til saken er endelig avgjort av retten i en hovedsak. Som et utgangspunkt anbefaler vi at du nekter å godta beslaget hvis du er usikker i situasjonen, slik at spørsmålet blir rettslig prøvd. Du kan alltid endre mening og godta beslaget i ettertid.

‍

3. Siktelse og bot

Du vil motta en siktelse for promillekjøring. Denne kan medføre bøter, sperrefrist for førerkort, og i noen tilfeller fengselsstraff. Størrelsen på boten og andre reaksjoner avhenger av promilleverdien, eventuelle skader du har forårsaket, og om du har tidligere dommer for lignende overtredelser.

‍

4. Rettslig behandling

For alvorlige tilfeller kan saken ende i retten. Her kan du få straffutmåling basert på omstendighetene rundt overtredelsen.

‍

Konsekvenser av promillekjøring

Å bli tatt for promillekjøring kan få både kortsiktige og langsiktige konsekvenser:

• Bot: Beregnes som regel ut fra inntekten din og alvorlighetsgraden av hendelsen.
• Førerkortbeslag: Varighet avhenger av promilleverdien, fra flere måneder til flere år.
• Fengselsstraff: Vanlig ved høy promille eller i tilfeller der promillekjøringen har forårsaket skade eller fare for andre.
• Prikker på rullebladet: Kan påvirke muligheten til å søke jobb eller reise til visse land.
• Økonomiske konsekvenser: Forsikringsselskapet kan kreve regress for skader du har forårsaket, og det kan bli dyrt å få førerkortet tilbake etter endt sperrefrist.

‍

Hvorfor kontakte en advokat?

En advokat som har erfaring med promillekjøring kan hjelpe deg med å forstå rettighetene dine og eventuelt få redusert straffen. Dette kan inkludere:

• Vurdering av bevis: En advokat kan undersøke om politiets prosedyrer ble fulgt korrekt under kontrollen. Eventuelle feil kan ha betydning for saken din.
• Reduksjon av straff: En erfaren advokat kan argumentere for en mildere straff, som redusert bot eller kortere førerkortbeslag.
• Veiledning i retten: Hvis saken din havner i retten, vil en advokat representere deg og sørge for at din side av saken kommer tydelig frem.

‍

Hvordan vurderes promillenivået?

Straffen for promillekjøring varierer med promillenivået:

• 0,2–0,5 promille: Bot og mulig førerkortbeslag i opptil ett år.
• 0,5–1,2 promille: Høyere bot, førerkortbeslag og eventuelt fengselsstraff på opptil tre måneder.
• Over 1,2 promille: Fengselsstraff på minst 21 dager, betydelig bot og lengre førerkortbeslag.

Hvis promillekjøringen har ført til en trafikkulykke eller skade på andre, vil dette ytterligere skjerpe straffen.

‍

Tips dersom du blir tatt for promillekjøring

1. Samarbeid med politiet: Det er viktig å opptre høflig og samarbeidsvillig under kontrollen.
2. Ikke godta at førerkortet blir tatt i beslag på stedet: Saken blir da bragt inn for retten, og en dommer vil avgjøre om vilkårene for beslag er oppfylt.
3. Kontakt en advokat så raskt som mulig: En advokat kan gi deg råd allerede fra starten av saken, noe som kan være avgjørende for utfallet.
4. Unngå gjentakelse: Vis vilje til å rette opp feilen din, for eksempel gjennom å delta i promilleprogrammer eller vise til positiv endring.

‍

Oppsummering

Promillekjøring er en alvorlig overtredelse som kan få store konsekvenser både for deg og andre. Ved å kontakte en erfaren advokat, kan du få den hjelpen du trenger for å håndtere saken på best mulig måte. Vi i Insa advokater har bred erfaring med førerkortbeslag og promillekjøring, og kan bistå deg gjennom hele prosessen, fra politiets etterforskning til en eventuell rettssak, og sikre at rettighetene dine blir ivaretatt.

‍

Husk at det er bedre å forebygge enn å havne i en slik situasjon. Unngå å sette deg bak rattet hvis du har drukket alkohol, og ta ansvar både for din egen og andres sikkerhet i trafikken.

‍

Å kreve inn penger som privatperson kan være en krevende prosess, spesielt dersom skyldneren unnlater å betale frivillig. Som privatperson har du imidlertid flere muligheter for å inndrive pengekrav på en lovlig og effektiv måte. Denne artikkelen gir deg en praktisk guide til hvordan du kan gå frem, fra dialog til tvangsfullbyrdelse, og hvilke rettigheter du har underveis.

‍

Hva er et pengekrav?

Et pengekrav oppstår når noen skylder deg penger, enten gjennom en avtale, en ubetalt faktura eller som følge av et lån du har gitt. Pengekravet kan være muntlig eller skriftlig avtalt, men en skriftlig avtale gjør det enklere å bevise kravet dersom det oppstår uenigheter. Typiske situasjoner kan være:

• Lån mellom venner eller familie
• Leieavtaler der leietaker unnlater å betale
• Ubetalte tjenester eller salg av varer

‍

Uansett bakgrunn er det viktig at pengekravet er dokumentert. Dette kan for eksempel være gjennom avtaler, meldinger eller kvitteringer.

‍

Første steg: Kommunikasjon og forhandling

Det første du bør gjøre er å kontakte skyldneren for å minne om kravet. Ofte kan en vennlig påminnelse være nok til å løse situasjonen. Slik kan du gå frem:

1. Send en skriftlig påminnelse: Dette kan være en e-post, SMS eller et brev hvor du ber om at beløpet betales innen en bestemt frist. Husk å inkludere beløp, forfallsdato og eventuell dokumentasjon på kravet.
2. Vær saklig og profesjonell: Hold tonen profesjonell, selv om situasjonen er frustrerende. En god dialog kan forhindre unødvendige konflikter.
3. Foreslå en avdragsordning: Hvis skyldneren har økonomiske problemer, kan en avdragsordning være et godt alternativ for begge parter.

‍

Inkassoprosessen

Hvis skyldneren ikke betaler til tross for påminnelser, kan du gå videre til neste steg – inndrivelse gjennom inkasso. Her kan du selv velge å håndtere prosessen eller bruke et inkassobyrå.

1. Varsel om inkasso: Før du kan starte en inkassosak, må du sende et skriftlig varsel om inkasso. Dette kalles et inkassovarsel og gir skyldneren en siste sjanse til å betale før videre tiltak. Inkassovarselet må inneholde:
   • En betalingsfrist på minimum 14 dager
   • Klar beskjed om at saken vil bli sendt til inkasso hvis betaling ikke skjer
2. Bruk av inkassobyrå: Dersom skyldneren ikke betaler etter varselet, kan du kontakte et inkassobyrå. De vil håndtere prosessen videre mot et honorar.

‍

Tvangsfullbyrdelse via namsfogden

Dersom inkasso ikke fører frem, kan du som siste utvei begjære tvangsfullbyrdelse via namsfogden. Dette innebærer at namsfogden kan ta beslag i skyldnerens eiendeler eller inntekt for å dekke pengekravet. For å starte denne prosessen må du ha et såkalt tvangsgrunnlag, for eksempel:

• En dom fra forliksrådet
• En signert gjeldsavtale
• Et betalingspålegg

‍

Du kan sende begjæringen til namsfogden via politiet i skyldnerens bostedskommune.

‍

Hva koster det å inndrive et pengekrav?

Kostnadene for å inndrive et pengekrav vil variere avhengig av sakens kompleksitet. For eksempel vil bruk av inkassobyrå og tvangsfullbyrdelse medføre gebyrer. I mange tilfeller kan disse kostnadene legges til kravet, slik at det er skyldneren som må betale for disse utgiftene.

‍

Forebygging av pengekrav

For å unngå fremtidige konflikter er det lurt å sikre god dokumentasjon når du låner ut penger eller inngår avtaler. Her er noen tips:

• Lag skriftlige avtaler: En skriftlig kontrakt som beskriver beløpet, forfallsdato og eventuelle renter, gir et sterkt bevisgrunnlag.
• Bruk Vipps eller bankoverføring: Dette gir deg en dokumentert betalingshistorikk som kan brukes som bevis.
• Unngå muntlige avtaler: Selv om muntlige avtaler er juridisk bindende, er de ofte vanskeligere å bevise i en konflikt.

‍

Oppsummering

Inndrivelse av pengekrav som privatperson kan være en tidkrevende prosess, men ved å følge riktig fremgangsmåte har du gode muligheter til å få pengene dine tilbake. Start alltid med dialog og forhandling, og gå videre til inkasso eller namsmannen dersom det er nødvendig.

‍

Husk å dokumentere kravet ditt grundig og opptre profesjonelt gjennom hele prosessen. Dersom du trenger hjelp, kan det være lurt å rådføre deg med en advokat eller et inkassobyrå for veiledning.

‍

Viktig: Det er alltid viktig å handle raskt når et pengekrav oppstår, for å sikre at det ikke blir foreldet.

Har du flere spørsmål om hvordan du kan inndrive et pengekrav? Ta gjerne kontakt med en av våre advokater for individuell veiledning!

‍