Kroppskrenkelse – Straff og rettigheter

Kroppskrenkelse handler om å utøve vold eller annen fysisk makt mot en annen person, uten at det nødvendigvis fører til alvorlig fysisk skade. Det kan være snakk om alt fra slag og spark til handlinger som oppleves som fysisk krenkende, som spytting, dytting eller å kaste gjenstander mot noen med vilje.

‍

Slike handlinger er straffbare etter norsk lov og reguleres av straffeloven. Hvor alvorlig lovbruddet vurderes å være, avhenger blant annet av hvordan krenkelsen ble utført, hvilken skade som ble påført og hvilke omstendigheter som lå til grunn.

‍

Hva regnes som kroppskrenkelse?

I juridisk forstand er kroppskrenkelse en villet fysisk handling rettet mot en annen person, der formålet er å påføre ubehag, skade eller krenkelse. Det er ikke et krav at fornærmede får varige fysiske skader – det holder at handlingen har vært fysisk angripende eller krenkende.

‍

Eksempler på kroppskrenkelse kan være:

• Slag, dytting eller spark
• Å spytte på noen
• Å klore, lugge eller rive i klær
• Kasting av gjenstander med hensikt om å treffe
• Å utøve fysisk makt mot noen i affekt

‍

Straff for kroppskrenkelse

Straffen for kroppskrenkelse varierer etter alvorlighetsgrad og omstendigheter. Vanligvis straffes kroppskrenkelse med bot eller fengsel i inntil 1 år. Ved straffutmåling vurderer retten flere faktorer, blant annet:

• Om handlingen var uprovosert
• Om den skjedde i affekt eller planlagt
• Om den rammet en sårbar person
• Om den var gjentatt

Milde kroppskrenkelser, for eksempel i sammenheng med en krangel, kan føre til en betinget straff eller bot, særlig hvis det ikke foreligger tidligere lovbrudd. I mer alvorlige tilfeller, eller dersom handlingen har skjedd før, kan ubetinget fengsel bli aktuelt.

‍

Når blir det grov kroppskrenkelse?

I noen tilfeller blir kroppskrenkelsen vurdert som grov. Dette skjer når handlingen har elementer som gjør den spesielt alvorlig. Forhold som kan medføre at handlingen klassifiseres som grov kroppskrenkelse:

• At fornærmede var forsvarsløs (f.eks. sovende eller beruset)
• At det ble brukt farlige gjenstander (kniv, glass, jernstang)
• At det var flere gjerningspersoner
• At handlingen var uprovosert og voldsom
• At volden var motivert av hat (rasisme, homofobi, etc.)
• At volden var gjentakende eller systematisk

Ved grov kroppskrenkelse økes strafferammen til fengsel i inntil 6 år. Slike saker tas svært alvorlig i norsk rett, og det stilles høyere krav til både bevis og vurdering av alvor.

‍

Kroppskrenkelse eller kroppsskade?

Det kan noen ganger være vanskelig å skille mellom kroppskrenkelse og kroppsskade. Begge innebærer vold, men forskjellen ligger primært i skadeomfanget.

• Kroppskrenkelse: Mindre vold eller fysisk makt uten alvorlig skade.
• Kroppsskade: Vold som medfører fysisk skade som brudd, sår, blødninger eller varige mén.

Dersom handlingen fører til alvorlig eller varig fysisk skade, vil det normalt falle inn under bestemmelsen om kroppsskade, noe som har høyere strafferamme og vurderes som mer alvorlig i rettssystemet.

‍

Hva bør du gjøre ved kroppskrenkelse?

Dersom du har blitt utsatt for kroppskrenkelse, har du rett til å anmelde forholdet til politiet. Det er lurt å sikre bevis så tidlig som mulig – dette kan være bilder av eventuelle merker, medisinske journaler, vitneforklaringer eller videoopptak hvis tilgjengelig.

Du kan også ha krav på bistandsadvokat, spesielt hvis saken er alvorlig eller hvis du føler deg utrygg. En advokat kan hjelpe deg med å vurdere om du bør anmelde, og forklare deg hva som skjer videre i prosessen.

‍

Anmeldt for kroppskrenkelse

Dersom du selv er anmeldt for kroppskrenkelse, bør du ta kontakt med en forsvarer så raskt som mulig. Mange undervurderer alvorligheten i slike saker, men selv en førstegangsforseelse kan få konsekvenser, både juridisk og personlig.

‍

Hos Insa advokater har vi lang erfaring med ulike straffesaker, og bistår både som forsvarere og som bistandsadvokater for fornærmede.

Vi tilbyr en gratis og uforpliktende førstesamtale, der vi kan gå gjennom saken din og gi råd om dine rettigheter. Book en uforpliktende samtale her.

‍