I møtet med det offentlige kan man fort føle seg liten. Da er det godt å ha en person ved sin side som kjenner regelverket, og som har kjempet mot offentlige instanser flere ganger.
Vi i Insa advokater er her for deg. Vi hjelper deg i møtet med barnevernet, utlendingsmyndighetene eller andre offentlige instanser som har kontaktet deg av ulike årsaker.
Lurer du på om vi kan hjelpe deg med saken din? Kontakt oss – det er helt gratis!
Ukrainere kan gis midlertidig kollektiv beskyttelse i Norge. Dette innebærer at Ukrainere som kommer til Norge og søker om beskyttelse (asyl), kan gis en midlertidig oppholdstillatelse på grunnlag av utlendingsloven § 34.
Kollektiv beskyttelse legger til rette for at en ukrainsk borger får oppholdstillatelse i Norge for ett år. Justis- og beredskapsdepartementet i Norge har også foretatt en endring i utlendingsforskriften som innebærer at fordrevne fra Ukraina med midlertidig kollektiv beskyttelse, vil få forlenget sine tillatelser med ett år fra utløpet av førstegangstillatelsen.
En søknad om kollektiv beskyttelse etter utlendingsloven § 34, gir ikke rett til flyktningstatus. Dette innebærer bl.a. at de fleste saksbehandlingsreglene for ordinære asylsaker ikke gjelder. Alle som har fått innvilget kollektiv beskyttelse, kan imidlertid søke om en individuell behandling om å få flyktningstatus (søke om asyl). Men så lenge ordningen med kollektiv beskyttelse vedvarer, vil utlendingsmyndighetene (UDI) stille en slik søknad i bero i inntil tre år.
Når ordningen med midlertidig kollektiv beskyttelse faller bort, eller ordningen har vart i tre år, skal UDI behandle utlendingens asylsøknad, hvis utlendingen innen en fastsatt frist, fortsatt ønsker dette. Dersom det kollektive beskyttelsesbehovet er til stede etter tre år, kan utlendingsmyndighetene gi en ny tillatelse som danner grunnlag for permanent opphold i Norge.
OBS: Endret situasjon fra og med 28. september 2024: hvis du kommer fra områder som norske myndigheter definerer som trygge, vil du ikke lenger få kollektiv beskyttelse, og må da søke etter regelverket for individuell beskyttelse.
Endringene gjelder ikke dersom du allerede har søkt før 28. september 2024, eller allerede har en tillatelse.
Områdene norske myndigheter regner som trygge per 28. september 2024, er:
Du vil finne oppdatert informasjon på UDIs nettsider.
Vår bistand
Hvis du har spørsmål knyttet til saken din, kan du booke et gratis møte med oss, så avklarer vi hvordan vi kan hjelpe deg. Vi kan hjelpe deg med å navigere i det norske asylsystemet.
Har barnevernet besluttet å sette inn hjelpetiltak, og du føler du ikke har noe valg? Vær skeptisk og still spørsmål! Ta med deg advokat i møtet hvor det besluttes hjelpetiltak. Det er ikke alltid hjelpetiltak er riktig, at det passer deg og din familie, eller at lovens vilkår er oppfylt. Du kan be barneverns- og helsenemnda vurdere hvorvidt det er riktig å pålegge tiltak.
Etter barnevernsloven § 2-1 skal barneverntjenesten snarest, og innen én uke, gjennomgå innkomne meldinger og vurdere om meldingen skal følges opp med undersøkelser.
Hovedregelen er at hjelpetiltak etter § 3-1 skalvære frivillige. Det kan likevel besluttes at enkelte tiltak skal iverksettesved pålegg. Det vil si at foreldrene ikke kan motsette seg tiltaket. Veldigofte gir barnevernet inntrykk av at dersom du ikke aksepterer hjelpetiltak, såhar de intet valg utover å pålegge deg tiltaket. Vær kritisk og bring saken innfor fylkesnemnda om du er uenig.
Det skilles mellom kompenserende, kontrollerende, omsorgsendrende og foreldrestøttende tiltak.
Kompenserende tiltak
Målet med kompenserende tiltak er å avhjelpe familiens eller barnets omsorgssituasjon.
I tillegg til opphold i barnehage eller andre egnede dagtilbud, kan også opphold i besøkshjem eller avlastningstiltak, leksehjelp, fritidsaktiviteter, bruk av støttekontakt eller andre lignende tiltak være kompenserende. Tiltakene reduserer belastninger hos barnet, i tillegg til å sikre barnet stimulering og deltakelse i aktivitet.
Kontrollerende tiltak
Formålet med kontrolltiltak er å kontrollere at barn ikke utsettes for overgrep eller mishandling. Eksempler på slike tiltak kan være tilsyn, meldeplikt og urinprøver.
Omsorgsendrende tiltak
Målet med omsorgsendrende tiltak, er å gi foreldrene hjelp til å utføre omsorgsoppgavene på en måte som gir positiv utvikling for barnet. Slike type tiltak innebærer ulike former for foreldreveiledning, inkludert opphold i senter for foreldre og barn, og retter seg mot foreldrenes omsorgsevne. Eksempler på slike tiltak er opphold i familiesenter.
Foreldrestøttende tiltak uten barnets samtykke
Det kan også iverksettes foreldrestøttende tiltak for barn som har utvist alvorlige atferdsvansker. Målet er å redusere barnets atferdsvansker. Slike tiltak som ikke har samtykke, kan ikke opprettholdes i mer enn seks måneder.
Nei, foreldre har ingen forklaringsplikt overfor barnevernet. Det anbefales imidlertid at du stiller opp i første møte med barnevernet. Ta heller med deg advokat, enn å ikke stille opp. Still krav om at barneverntjenesten skal dekke dine advokatutgifter om du skal stille i møtet med barnevernet. Du risikerer at barnevernet setter i gang et stort maskineri om du ikke møter til avtalt. Insa advokater er tilgjengelig for en prat dersom du lurer på noe, uten at det koster deg noe.
Tiltak kan fortsette i opptil ett år, regnet fra tidspunktet for da vedtaket ble fattet. Dette gjelder ikke pålegg om opphold i barnehage eller annet egnet dagtilbud. Disse tiltakene har ingen tidsbegrensning.
Du bør kontakte advokat dersom det settes inn inngripende tiltak fra barneverntjenesten. Ikke godta tiltakene uten å ha forhørt deg med advokat. Dersom man ikke kommer til enighet skal saken sendes til barneverns- og helsenemnda. Det følger av barnevernsloven at nemnda kan treffe vedtak om pålegg av hjelpetiltak, uten at det avholdes forhandlingsmøte. Dette innebærer at saken avgjøres på bakgrunn av sakens dokumenter. Det er imidlertid mulig å kreve muntlig forhandlingsmøte av om det skal settes inn tiltak.
Husk imidlertid at barnevernet, uten ditt samtykke, kan innhente dokumenter og opplysninger dersom det er en alvorlig sak.
Man har i utgangspunktet ikke krav på fri rettshjelp ved frivillig hjelpetiltak. Det er kun ved pålegg av hjelpetiltak at man har krav på advokatbistand betalt av staten. Det anbefales imidlertid at man uansett ikke godtar hjelpetiltak uten å ha forhørt seg med advokat. Krev at barneverntjenesten skal dekke dine kostnader. Altfor ofte settes det inn hjelpetiltak uten at foreldrene utfordrer barneverntjenesten! Kontakt oss for gratis råd før møtet med barnevernet.
Når barnevernet fatter vedtak om omsorgsovertakelse, skal du bli hørt om valg av fosterhjem. Bruk advokat som kan sørge for at du blir hørt om ditt ønske om hvor barnet skal plasseres. Barnevernet pleier ofte å ikke følge ønske ditt, og plasserer barn hos helt ukjente mennesker selv om det finnes aktuelle alternativer i nær familie.
Ja, etter fosterhjemsforskriftens § 4 første annet ledd skal barneverntjenesten ”alltid” vurdere om noen i barnets familie eller nære nettverk kan velges som fosterhjem. Videre skal din mening tas med i barneverntjenestens vurdering. Dersom din mening ikke er blitt hørt kan du klage barneverntjenesten inn for Sivilombudet.
Ja, også annen familie kan vurderes som fosterhjem.
Etter fosterhjemsforskriften § 5 bør fosterhjemmet bestå av to fosterforeldre. Enslige foreldre kan velges dersom barneverntjenesten finner at dette vil være til det aktuelle barnets beste.
Dersom barnevernet ikke ønsker å plassere barnet i fosterhjemmet du har foreslått, er det viktig at krav om bestemt fosterhjemsplassering blir brakt inn for barneverns- og helsenemnda. Nemnda kan vurdere hvorvidt de personene du har foreslått, egner seg som fosterforeldre.
Kravet om bestemt fosterhjem må fremmes og avgjøres i samme sak som saken om omsorgsovertakelse. Dersom nemnda ikke behandler denne saken, vil heller ikke tingretten gjøre dette. Sørg for å ha en advokat som kan denne prosessen, da det ofte skjer en glipp her.
Fosterhjemsforskriften angir generelle krav til fosterforeldre. Det fremgår at man som fosterforelder må ha særlig evne, tid og overskudd til å gi barn et trygt og godt hjem. En stabil livssituasjon, alminnelig god helse og gode samarbeidsevner. De må også ha økonomi, bolig og sosialt nettverk som gir barn mulighet til livsutfoldelse.
Disse kravene kan fravikes noe dersom det utvilsomt er til barnets beste å bli plassert i en bestemt familie eller nettverk. Utfordre barnevernet på dette før du slår deg til ro med barneverntjenestens valg!
Barneverntjenesten vil måtte forsikre seg om at familien vil kunne takle dobbeltrollen og den mulige lojalitetskonflikten som ligger i å være både familie eller nært nettverk og fosterhjem.
Har du spørsmål? Kontakt oss for en uforpliktende prat.
Book en gratis videokonsultasjon med oss her.
Vi sender deg et uforpliktende tilbud med en prisgaranti og en sannsynlighetsprosent for at du vinner saken.
Signer enkelt med BankID - og vi er i gang!
erfarne advokater
ulike språk
kunder hjulpet
Ring oss på 21 09 02 02
Hvis det ikke er akutt, ber vi om at du booker et 15 minutters videomøte med oss ved å trykke på denne linken
Haster det?
Ring oss på 21 09 02 02
Book tid med oss
Book tid med oss
Lydmelding via WhatsApp
