Vår klient, mor til en sju år gammel jente, tok sommeren 2025 ut begjæring om tvangsfullbyrdelse av en bestemmelse i rettsforliket hun hadde med far. Forliket fastsatte at barnet skulle ha fast bosted hos mor, samt samvær med far. I tillegg var det bestemt at barnet skulle ha ukentlig telefonkontakt med den andre forelderen ved feriesamvær på én uke eller mer.
Da barnet var hos far i to uker sommeren 2025, ble det ikke gjennomført noen telefonsamtaler med mor, til tross for flere henvendelser. Far unnlot å besvare og avviste avtaler om telefonkontakt, og blokkerte i tillegg mor på WhatsApp.
På vegne av vår klient, anførte vi at far hadde misligholdt samværsordningen og ikke oppfylt sin plikt til å medvirke lojalt til at telefonsamvær ble gjennomført. Retten var enig og slo fast at handleplikten omfattes av barneloven § 65, og dermed kan tvangsfullbyrdes.
Retten konkluderte med at far ikke hadde gjort tilstrekkelig for å oppfylle sin plikt. Påstanden om at barnet selv motsatte seg kontakt, ble avvist som udokumentert.
Far ble ilagt en tvangsbot på 5 000 kroner for hver gang telefonsamtale ikke gjennomføres, gjeldende i ett år. Mor ble i tillegg tilkjent saksomkostninger på 26 250 kroner.
Dommen tydeliggjør at det ikke skal mye til for å anse brudd på telefonsamvær som mislighold. Retten understreket at det er forelderen som har barnet hos seg som har plikt til å tilrettelegge for kontakt, også i situasjoner der barnet motsetter seg å snakke.
Dette viser at tvangsbot er et virkemiddel som kan sikre at samværsordninger respekteres i praksis, og at barn får den kontakten de har rett på.
Foreldretvister om samvær er ofte krevende, og det kan være vanskelig å vite hvordan loven fungerer i praksis. Denne saken viser hvor viktig det er å ha juridisk bistand for å sikre at avtaler følges opp og at barnets rettigheter ivaretas.
Har du en tilsvarende problemstilling? Kontakt oss gjerne for en uforpliktende samtale med en av våre advokater.
I april 2021 ble DNB ilagt en bot på 400 millioner kroner av Finanstilsynet grunnet mangler ved
sine antihvitvaskingsrutiner.
Siden den gang har DNB intensivert sitt arbeid med kundeidentifikasjon og -kontroll (KYC). Denne opptrappingen synes å ha hatt utilsiktede konsekvenser for enkelte kunder, ved at DNB som ledd i dette hvitvaskingsarbeidet har sagt opp flere kundeforhold.
Vi har bistått flere kunder i sak mot DNB, der DNB har sagt opp kundeforholdet fordi de mener at kundene ikke etterlever hvitvaskingsreglene i tilstrekkelig grad.
Nylig bistod vi en næringsdrivende i Oslo tingrett i sak mot DNB, der DNB hadde sagt opp kundeforholdet fordi de mente at det ikke kunne gjennomføres tilfredsstillende kundekontroller i henhold til hvitvaskingsloven. Det ble blant annet vist til at kunden vår hadde ervervet eiendom i Dubai for ca 10 år siden og at kunden ikke kjente til pengenes opprinnelse. Det ble anlagt søksmål mot DNB med krav om at DNB sin avgjørelse om oppsigelse var ugyldig.
Etter to års kamp, trakk DNB oppsigelsen og vi ble tilkjent fulle saksomkostninger av retten.
DNB har kompetanse og myndighet til å si opp foretak og personer og på den måten avslutte kundeforholdet i en bank. Med denne myndigheten følger et stort ansvar. Det kan ha uante konsekvenser for et foretak å miste sin bankforbindelse/bankkonto. I verste fall kan en slik beslutning innebære kroken på døra for et foretak.
Det synes som om mange kunder har blitt et utilsiktet offer for DNBs økte fokus på KYC-aktiviteter, der bankens behov for å demonstrere handling, har gått på bekostning av korrekt saksbehandling.
Vi anbefaler deg derfor å engasjere advokat for å gå i sømmene på grunnlaget for en oppsigelse. Kontakt oss gjerne for en samtale med en av våre erfarne advokater - det er helt gratis!
Insa advokater bisto nylig en kunde i en sak der Utlendingsmyndighetene hadde besluttet å tilbakekalle statsborgerskapet hans. På vegne av klienten, brakte vi saken inn for tingretten og anførte at vedtaket om tilbakekall av statsborgerskap var ugyldig.
Tingretten var enig i vår vurdering, og klienten fikk både beholde statsborgerskapet sitt og dekket sakskostnadene sine.
Kunden kom først til Norge i 2008 da han søkte asyl. Den gang fikk han avslag på asylsøknaden. I søknaden hadde han oppgitt feil navn og feil beskyttelsesbehov, men dette ble ikke avdekket på dette tidspunktet. Kunden kom til Norge igjen i 2012 og søkte da om familieinnvandring. Familieinnvandring ble innvilget, og i 2016 ble søknad om statsborgerskap innvilget.
I 2023 fikk kunden brev fra UDI, med informasjon om at de hadde truffet vedtak om å tilbakekalle statsborgerskapet hans. Kunden hadde da bodd i Norge i 14 år, og vært statsborger i 8 år. UDI hadde avdekket at kunden, i forbindelse med familieinnvandringssøknaden i 2012, hadde oppgitt feil navn og feil beskyttelsesbehov i asylsøknaden i 2008, og at han hadde unnlatt å opplyse om tidligere opphold i Norge. Vedtaket om tilbakekall av statsborgerskap ble opprettholdt av UNE.
Insa advokater brakte vedtaket om tilbakekall inn for retten og anførte at vedtaket var ugyldig. På vegne av klienten, anførte vi at de manglende opplysningene ikke hadde direkte betydning for innvilgelsen av statsborgerskapet, og at dette derfor ikke kunne føre til tilbakekall av statsborgerskapet. For det andre ble det anført at tilbakekallet var uforholdsmessig og at unntaket i statsborgerloven § 26 fjerde ledd måtte komme til anvendelse.
Retten konkluderte med at vår klient skulle få beholde statsborgerskapet fordi det ville være uforholdsmessig å trekke det tilbake. Retten trakk frem at saken ikke gjaldt en pågående løgn, men en uriktig opplysning på et tidlig stadium i saken, som senere ble frafalt. Med andre ord hadde saken en redusert alvorlighetsgrad sammenliknet med normaltilfellene i tilbakekallssaker. Dessuten har klienten hatt lang botid i Norge. Han har lært seg norsk, vært i full jobb og fått norske venner. I tillegg har han vært ektemann og bonuspappa i en norsk familie. Foruten den uriktige opplysningen i forbindelse med asylsøknaden i 2008, har han vært en lovlydig borger og er godt integrert.
Det var også et moment i vurderingen at vår klient straks innrømmet sine feil og samarbeidet med UDI da de uriktige opplysningene som ble gitt i asylsøknaden ble avdekket. På bakgrunn av helhetsvurderingen, kom retten til at tilbakekallet utgjorde et uforholdsmessig inngrep overfor saksøker, og vedtaket og beslutningen fra UNE ble kjent ugyldig. Vår klient ble også tilkjent fulle saksomkostninger.
Prøv et annet søkeord
Få ukentlige oppdateringer om de nyeste designhistoriene, casestudiene og tipsene rett i postkassen din.
Ring oss på 21 09 02 02
I sommer har flere av oss ferie, og vi har begrensede åpningstider.
Hvis det ikke er akutt, ber vi om at du booker et 15 minutters videomøte med oss ved å trykke på denne linken
Haster det?
Ring oss på 21 09 02 02
Book tid med oss
Book tid med oss
Lydmelding via WhatsApp
.svg)
