.jpg)
Å ha det bra på jobb er viktig! Dessverre møter mange problemer på arbeidsplassen, med blant annet uryddige oppsigelser, vage kontrakter og dårlig ivaretatte personalrettigheter.
Problemer på jobben kan føles vanskelig og utrygt, både personlig og økonomisk. Husk at du har rett til å ta opp problemer – og du har rett til å bli hørt!
Norge har mange fine lover og rettigheter, og alle arbeidsforhold skal i utgangspunktet ha gode ordninger for ulike situasjoner. Dessverre oppleves det ikke alltid likt for alle parter, og konflikter kan oppstå.
Står du i en vanskelig situasjon? Ta kontakt – så finner vi en løsning sammen!
Oppsigelse er når en arbeidsgiver eller arbeidstaker avslutter arbeidsforholdet på lovlig grunnlag, i samsvar med arbeidsavtalen og arbeidsmiljøloven. En oppsigelse skal være saklig begrunnet, og kan skje på grunn av forhold knyttet til arbeidstakeren (for eksempel manglende arbeidsprestasjon), eller forhold knyttet til arbeidsgiveren (for eksempel nedbemanning).
Avskjed er en mer alvorlig form for avslutning av arbeidsforholdet. En avskjedigelse kan skje når en arbeidstaker har brutt arbeidsavtalen på alvorlig måte (for eksempel utvist grov uaktsomhet eller utført ulovlige handlinger).
En advokat med erfaring innen arbeidsrett kan hjelpe arbeidstakere og arbeidsgivere med rådgivning og representasjon i arbeidsrettslige spørsmål. Det kan innebære å hjelpe med utforming og tolkning av arbeidsavtaler, forhandle og mekle i konflikter, representere en part i forbindelse med oppsigelse, avskjed og erstatningssaker, eller veilede og gi rådgivning om arbeidsmiljø og diskrimineringslovgivning.
Arbeidsgiveren din må ha en saklig grunn for å si deg opp! Snakk med en advokat som kan hjelpe deg å vurdere veien videre. Husk at det alltid er gratis å kontakte oss!
Vi har gjort det så enkelt som mulig. Målet vårt er at du skal vite nøyaktig hvilken hjelp du får, til en pris du forstår.
Du skal alltid få en makspris av oss. Det betyr at du aldri skal betale mer enn prisen som står i tilbudet.
I tillegg har vi en fast timepris som gjelder for alle: kr 1 800.
Timeprisen er inkludert mva for private, og ekskludert mva for næringsdrivende.
Hvor går grensen for en arbeidsgivers undersøkelsesplikt for at utenlandske arbeidstakere har nødvendig oppholds- og arbeidstillatelse? Høyesterett avsa 15. april 2021 en dom hvor spørsmålet var om et aksjeselskap kunne ilegges foretaksstraff for å ha ansatt en utenlandsk arbeidstaker som ikke hadde oppholds- og arbeidstillatelse i Norge. Aksjeselskapet ble ilagt foretaksstraff med bot på NOK 30 000, men dommen slår fast at det ikke gjelder et objektivt straffeansvar for foretak.
Avgjørelsen fra Høyesterett avklarer og fastslår at foretakstraff ikke kan ilegges på bakgrunn av objektivt straffeansvar. Foretaksstraff kan kun ilegges ved uaktsomhet hos selskapet. Dommen medfører en undersøkelsesplikt for selskapet til å avklare om utenlandske arbeidstakere har gyldig arbeidstillatelse. Et brudd på denne plikten vil kunne medføre uaktsomhet for selskapet, og at skyldkravet for foretakstraff dermed vil være oppfylt.
Denne avgjørelsen får også betydning ved utmåling av foretaksstraff.
Foretaket i saken hadde ansatt en utenlandsk arbeidstaker som daglig leder. Styreleder, som eide alle selskapets aksjer, opprettet selskapet og ansatte vedkommende for å hjelpe ham med å starte egen virksomhet. Den ansatte daglige lederen hadde på dette tidspunktet fått endelig avslag på oppholdstillatelse. Han hadde altså ikke gyldig oppholds- og arbeidstillatelse i Norge. På tross av dette, var han registrert i Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret, og han hadde skattekort. Arbeidsgiver hadde med andre ord rimelige grunner til å stole på opplysningene om at han hadde arbeidstillatelse i Norge.
Arbeidstakeren ble pågrepet av politiet og selskapet fikk deretter et forelegg på NOK 25 000. Det ble informert om at manglende vedtakelse av forelegget ville medføre at påstanden ville bli bot på NOK 30 000. Selskapet vedtok ikke forelegget, og saken ble tatt inn til domstolene. Aktor fravek det som var informert i forelegget, og la ned en påstand om en bot på NOK 500 000.
Foretaksstraff reguleres av straffeloven § 27, som uttrykker at foretak kan straffes i tilfeller hvor et straffebud er overtrådt av noen som har handlet på foretakets vegne. Bestemmelsen presiserer at dette gjelder “selv om ingen enkeltperson har utvist skyld”. Etter denne ordlyden og forarbeidene gjelder det et objektivt straffeansvar for foretak. Høyesterett vurderte videre om et slikt objektivt straffeansvar er forenelig med den europeiske menneskerettighetskonvensjonen artikkel 6 nr. 2 og artikkel 7, som legger opp til et forbud mot straff på et rent objektivt grunnlag. Ved motstrid mellom konvensjonen og annen norsk lov skal konvensjonen gå foran, jf. menneskerettsloven § 3.
Høyesterett kom frem til at straffeloven § 27 ikke kan praktiseres etter ordlyden, og at det etter norsk lov ikke kan idømme foretaksstraff i de tilfellene hvor ingen har utvist skyld. Høyesterett kom imidlertid frem til at det ikke var krav om forsett eller grov uaktsomhet etter utlendingsloven § 108 tredje ledd bokstav a, og at foretaksstraff dermed kan ilegges ved uaktsomhet.
Høyesterett vurderte deretter konkret om styreleder i selskapet hadde handlet uaktsomt. I denne konkrete vurderingen la Høyesterett vekt på at styreleder ikke hadde undersøkt om mannen som var ansatt hadde arbeidstillatelse, og at dette var tilstrekkelig uaktsom opptreden fra styreleder. Dette til tross for at mannen hadde informert styreleder om at han hadde arbeidstillatelse, han var registrert i Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret og han hadde skattekort.
Høyesterett legger altså til grunn et svært strengt krav til aktsomhet for foretak som har utenlandske arbeidstakere.
Siden vilkårene for foretaksstraff var oppfylt, tok Høyesterett videre stilling til utmålingen av foretaksstraff. Det opprinnelige forelegget var på NOK 25 000. Det ble i forelegget opplyst at manglende vedtakelse ville medføre at påstanden ville være en bot på NOK 30 000. Under behandlingen i tingretten og lagmannsretten, la aktor imidlertid ned en påstand om bot på NOK 500 000.
Høyesterett uttalte at man bør kunne stole på at påtalemyndighetene vil nedlegge påstand i samme størrelsesorden som det opprinnelige forelegget. Høyesterett uttale at selv om påtalemyndigheten ikke er bundet til det beløpet som er varslet i forelegget, ville det være rimelig å legge seg på en bot på det opprinnelige informerte beløpet på NOK 30 000. Foretaket ble ilagt en bot på NOK 250 000 i lagmannsretten, og Høyesterett reduserte denne betraktelig.
Har selskapet ditt utenlandske arbeidstakere, betyr denne avgjørelsen at selskapet bør ha rutiner for å sjekke statsborgerskap/oppholdstillatelse for samtlige arbeidstakere ved ansettelse. For å skape en omforent ordning for alle ansatte i selskapet, og samtidig gjøre det enklere for selskapet, bør denne rutinesjekken ved ansettelsestidspunktet gjelde alle.
Avgjørelsen kan du finne her.
Book en gratis videokonsultasjon med oss her.
Vi sender deg et uforpliktende tilbud, alltid med en makspris. Vurder det i fred og ro. Takk ja eller nei; vi lover at vi forblir venner uansett.
Signer enkelt med BankID - og vi er i gang!
Ring oss på 21 09 02 02
Hvis det ikke er akutt, ber vi om at du booker et 15 minutters videomøte med oss ved å trykke på denne linken
Haster det?
Ring oss på 21 09 02 02
Book tid med oss
Book tid med oss
Lydmelding via WhatsApp
