Innen strafferett er begrepene mistenkt, siktet og tiltalt ikke bare juridiske definisjoner, men beskrivelser av hvor i rettsprosessen saken befinner seg. Med de ulike fasene følger også ulike rettigheter og plikter. I denne artikkelen forklarer vi forskjellen på begrepene, og hvilken betydning de har i praksis.
En person blir betegnet som mistenkt når politiet har grunn til å tro at vedkommende kan ha begått en straffbar handling. Dette er den tidligste fasen i etterforskningen, hvor politiet jobber med å samle bevisgrunnlag.
Som mistenkt kan du bli innkalt til avhør. Du har plikt til å møte opp, men du har ingen plikt til å forklare deg. Du har rett til å få vite hva mistanken gjelder, og det er opp til deg om du ønsker å uttale deg eller tie.
Som hovedregel har du ikke krav på offentlig oppnevnt forsvarer som mistenkt, med mindre saken gjelder en svært alvorlig forbrytelse eller du er under 18 år. Du kan likevel engasjere en privat forsvarer for å ivareta dine rettigheter, men da må du dekke kostnadene selv.
Dersom politet anser det som sannsynlig at du har begått en straffbar handling, får du formelt status som siktet. Dette er et mer alvorlig stadium i straffesaken der saken etterforskes med større alvor. Som siktet kan politiet bruke flere etterforskningsskritt, for eksempel pågripelse, ransakelse og beslag av gjenstander.
I denne fasen har du flere viktige rettigheter:
Det er viktig å huske at du fortsatt ikke har plikt til å forklare deg, og du kan aldri tvinges til å bidra til egen domfellelse.
Når etterforskningen er ferdig og påtalemyndigheten mener bevisene er sterke nok til at du kan bli dømt, tas det ut tiltale. Den siktede blir da tiltalt, og saken sendes til domstolen for behandling. Som tiltalt blir du innkalt til hovedforhandling i tingretten, hvor retten avgjør skyldspørsmålet og eventuell straff.
Både siktede og fornærmede i straffesaker har rett til fritt advokatvalg. Det betyr at du kan fritt velge hvilken advokat som skal representere deg. I mange tilfeller dekker det offentlige kostnadene til advokat, spesielt i saker som gjelder alvorlige lovbrudd.
Det er også mulig å bytte advokat underveis, så lenge dette ikke forsinker eller forstyrrer rettsprosessen.
Hos Insa advokater har vi lang erfaring innen strafferett og rettsprosess. Vi bistår både som forsvarere og som bistandsadvokater for fornærmede i straffesaker.
Vi tilbyr en gratis og uforpliktende førstesamtale, der vi kan gå gjennom saken din og gi råd om dine rettigheter. Book en uforpliktende samtale her.
Har du vært utsatt for en alvorlig straffbar handling, kan du ha rett til gratis juridisk hjelp gjennom en bistandsadvokat. Dette er en viktig rettighet mange ikke kjenner til – og som kan være avgjørende for at du får den støtten og tryggheten du trenger.
I denne artikkelen forklarer vi hvem som har krav på bistandsadvokat, hva advokaten kan bistå med, og hvordan du går frem for å få en oppnevnt.
En bistandsadvokat er en advokat som ivaretar dine interesser som fornærmet eller etterlatt i en straffesak. Advokaten støtter deg gjennom hele prosessen – fra anmeldelse og etterforskning til rettssak og eventuelle erstatningskrav – og skal sørge for at dine rettigheter blir fulgt opp.
Du har krav på gratis bistandsadvokat i en rekke alvorlige saker, blant annet ved:
I tillegg kan retten vurdere at du har behov for bistandsadvokat i andre alvorlige saker, selv om det ikke følger direkte av loven. Dette gjelder særlig dersom saken er belastende, du befinner deg i en sårbar situasjon, eller har vanskeligheter med å ivareta dine rettigheter på egen hånd.
Barn under 18 år har som hovedregel krav på bistandsadvokat i alle relevante saker – også dersom de har vært vitne til alvorlig vold eller overgrep.
Bistandsadvokaten skal bidra til at du blir hørt, forstått og godt ivaretatt gjennom hele saken. Advokaten kan blant annet hjelpe deg med:
I mange tilfeller vil advokaten også kunne gi deg veiledning om andre rettigheter – for eksempel tilgang til helsehjelp, krisesenter eller andre støttetilbud.
Nei. Dersom du har krav på bistandsadvokat, dekker det offentlige alle kostnader. Du betaler ingenting selv, og det påløper ingen egenandel.
Ønsker du bistand i en sak hvor retten ikke gir oppnevning, må du selv dekke utgiftene. En advokat kan hjelpe deg med å vurdere om det foreligger grunnlag for gratis bistand, og eventuelt sende søknad til retten.
I de fleste alvorlige saker vil politiet eller retten informere deg dersom du har krav på bistandsadvokat. Du står fritt til å foreslå hvilken advokat du ønsker. Retten vil som regel ta hensyn til dette – så lenge advokaten har nødvendig kompetanse og kapasitet.
Har du ikke en konkret advokat i tankene, vil retten oppnevne en for deg. Du kan også ta direkte kontakt med en advokat som arbeider med slike saker.
Hos Insa advokater har vi lang erfaring med å bistå personer som er rammet av straffbare handlinger. Vi tilbyr en gratis og uforpliktende vurdering av saken din, og kan hjelpe deg med å få oppnevnt bistandsadvokat der det er aktuelt.
Ta kontakt med våre advokater innen strafferett for en uforpliktende vurdering av din sak.
Å bli utsatt for straffeforfølgning uten grunnlag kan være en tung belastning – både psykisk, sosialt og økonomisk. Heldigvis finnes det regler i norsk lov som gir deg mulighet til å søke erstatning dersom du har vært utsatt for en urettmessig straffeforfølgning. Her får du en oversikt over hvem som kan kreve erstatning, hva du kan få dekket, og hvordan du går frem.
Urettmessig straffeforfølgning innebærer at noen har vært gjenstand for etterforskning, pågripelse, varetekt, tiltale eller rettssak – uten at det til slutt foreligger domfellelse, eller dersom vedkommende senere frifinnes. Det kan også være snakk om saker som henlegges etter at vedkommende har vært utsatt for betydelige inngrep.
Formålet med erstatningsordningen er å gi kompensasjon for den urett og de belastninger man har blitt påført som følge av en prosess som viser seg å ikke ha vært berettiget.
Du kan ha krav på erstatning dersom du har vært:
Erstatning kan gis uavhengig av om noen har opptrådt uaktsomt eller gjort en feil – det er tilstrekkelig at du har blitt utsatt for et inngrep fra rettsapparatet uten at det forelå grunnlag for dette.
Erstatningen kan dekke både økonomiske og ikke-økonomiske tap. Det vanligste er:
Størrelsen på erstatningen vurderes konkret i hver enkelt sak, og beløpene kan variere avhengig av hvor alvorlig inngrepet har vært.
Det er staten som er ansvarlig for å utbetale erstatning ved urettmessig straffeforfølgning. Søknad om erstatning sendes til Statens sivilrettsforvaltning (SRF), som vurderer kravet etter reglene i straffeprosessloven kapittel 31.
Søknaden bør inneholde:
Det anbefales å kontakte en forsvarsadvokat med erfaring innen erstatningsrett for bistand i prosessen. I de fleste tilfeller kan du få dekket utgifter til advokat gjennom rettshjelpsordningen.
Søknad om erstatning bør sendes så snart som mulig etter at saken er avsluttet. Vanligvis har du 3 år på deg fra du fikk vite at straffesaken var henlagt eller du ble frifunnet. Det kan være uheldig å vente for lenge – både fordi bevisgrunnlaget svekkes, og fordi lang ventetid kan påvirke utfallet.
Dersom du har vært utsatt for urettmessig straffeforfølgning, har du etter norsk rett gode muligheter til å kreve erstatning fra staten. Ordningen er der for å gjenopprette en viss rettferdighet og gi kompensasjon for den belastningen du har vært gjennom.
Ønsker du hjelp med å vurdere din sak? Ta kontakt med en av våre erfarne advokater for en en gratis vurdering – det kan være et godt sted å starte.
Ring oss på 21 09 02 02
Hvis det ikke er akutt, ber vi om at du booker et 15 minutters videomøte med oss ved å trykke på denne linken
Haster det?
Ring oss på 21 09 02 02
Book tid med oss
Book tid med oss
Lydmelding via WhatsApp
.svg)
