Innkalt som vitne i straffesak

vitne i straffesakvitne i straffesak
No items found.

Publisert: Oct 02, 2025

Har du blitt innkalt som vitne i en straffesak? Som vitne spiller du en viktig rolle for at saken skal bli opplyst på en mest mulig riktig måte. I denne artikkelen får du en oversikt over hva det innebærer å være vitne i retten, hvilke plikter og rettigheter du har, og hva du bør være forberedt på.

Hvorfor blir man innkalt som vitne?

Du blir innkalt som vitne fordi du kan ha informasjon som er relevant for en straffesak. Det kan være noe du selv har sett eller opplevd, eller opplysninger du har fått gjennom samtaler eller hendelser. Domstolen er avhengig av at vitner forteller det de vet, slik at retten får et best mulig grunnlag for å avgjøre saken.

Plikt til å møte opp

Som hovedregel har du plikt til å møte i retten når du er innkalt. Dersom du uteblir uten gyldig grunn, kan retten ilegge bøter eller i ytterste fall sørge for at du hentes av politiet. Dersom du er syk eller har en annen tungtveiende grunn til å ikke møte, må du dokumentere dette og kontakte retten så raskt som mulig.

Slik foregår vitneforklaringen

Når du møter i retten, vil du som regel vente på gangen eller i et vitnerom til det er din tur. Når du blir kalt inn, må du legitimere deg. Før du forklarer deg, blir du minnet om plikten til å fortelle sannheten.

  • Innledende spørsmål: Det er vanlig at dommeren ber deg fortelle med egne ord hva du vet om saken.
  • Oppfølgingsspørsmål: Deretter kan aktor (påtalemyndigheten), forsvareren og dommeren stille spørsmål for å avklare detaljer.
  • Sannhetsplikt: Du har plikt til å forklare deg ærlig. Bevisst feilinformasjon eller tilbakeholdelse av vesentlige opplysninger kan straffes.

Rettigheter som vitne

Selv om du er forpliktet til å møte og snakke sant, har du også rettigheter:

  • Fritak fra vitneplikt: Er du i nær familie med tiltalte, kan du be om fritak fra å vitne.
  • Vitnebeskyttelse: Retten kan i spesielle tilfeller sørge for at du vitner anonymt eller at den tiltalte ikke er til stede når du forklarer deg.
  • Dekning av utgifter: Du kan få dekket reiseutgifter og erstatning for tapt arbeidsfortjeneste.

Tips til deg som skal vitne

  • Møt opp i god tid, og ta med innkallingen og legitimasjon.
  • Snakk rolig og tydelig, det er lov å ta seg tid til å tenke før du svarer.
  • Dersom du ikke husker noe, si det. Ikke prøv å gjette.
  • Husk at du ikke er på tiltalebenken. Din rolle er å bidra til at saken blir opplyst.

Oppsummering

Å vitne i en straffesak kan føles uvant, men din rolle er avgjørende for at rettssystemet skal fungere. Du har plikt til å møte og fortelle det du vet, men også rett til beskyttelse og dekning av nødvendige utgifter. Ved å møte forberedt og være ærlig i retten, bidrar du til en rettferdig behandling av saken.

Insa advokater har lang erfaring med å bistå i ulike straffesaker. Vi tilbyr en gratis og uforpliktende førstesamtale, der vi kan gå gjennom saken din og gi råd om dine rettigheter. Book en uforpliktende samtale her.

Del denne artikkelen

Relaterte artikler

Har du blitt kalt inn til avhør?
Har politiet kalt deg inn til avhør i en straffesak?

Hva skjer når du blir innkalt til avhør? Må du møte opp? Og hva er rettighetene dine?

Et avhør er en samtale mellom deg og politiet. Forskjellen på et avhør og en vanlig samtale er at avhør er litt mer formelle, og både du og politiet må forholde dere til en del lover og regler.

Ved å avhøre personer som har informasjon om den hendelsen som er anmeldt, skal politiet samle relevante opplysninger om det som har skjedd.

Politiet skal være objektive i etterforskningen, og det gjelder også i forbindelse med avhøret. Hvis du er mistenkt eller siktet i en sak, skal politiet alltid både hente inn opplysninger som viser at du som mistenkt er skyldig, og opplysninger som viser at du er uskyldig.

Alle som blir innkalt til avhør har plikt til å møte hos politiet, men det er ingen som har plikt til å forklare seg for politiet.

Skillet mellom det å være mistenkt og siktet

Når du blir avhørt av politiet er du enten fornærmet, vitne, mistenkt eller siktet i saken. Skillet mellom om du er mistenkt eller siktet kan være litt vanskelig å forstå, men det avhenger blant annet av om politiet har pågrepet deg, ransaket hos deg eller beslaglagt noe fra deg.

Dersom en person har status som mistenkt, vil dette gi vedkommende enkelte rettigheter. Man vil åpenbart ha rett til å forsvare seg mot mistanken. Personen kan videre gjøre seg kjent med sakens dokumenter dersom dette ikke vil skade etterforskningen eller andre. Før avhør skal også personen gjøres kjent med hva saken gjelder, og at vedkommende ikke har plikt til å forklare seg. Personen skal også opplyses om at han har rett til å la seg bistå av en forsvarer. Det offentlige vil imidlertid som regel ikke betale forsvarer før personen er siktet, og i utgangspunktet kun dersom fengselsstraffen kan bli lenger enn seks måneder.

Status som siktet, medfører ytterligere rettigheter som en mistenkt ikke har. Den siktede får blant annet rett til forsvarer på alle stadier av saken. Han får også rett til å lese sakspapirene. Videre har den siktede rett til å få vite hva som taler mot siktelsen og hva som taler for siktelsen. Den siktede kan også la være å uttale seg om forhold som kan bidra til hans domfellelse. En siktet vil også ha krav på erstatning for urettmessig straffeforfølgning.

Hvem kan du ha med deg?

Hvis du er mistenkt eller siktet i en sak og skal i avhør, har du rett til å ha med deg en advokat; en forsvarer. I noen tilfeller blir forsvareren betalt av det offentlige, andre ganger må du selv dekke kostnadene. Det er fritt forsvarervalg, som innebærer at du alltid kan velge den forsvareren du selv ønsker å ha med.

Hvis du er fornærmet, har du også i en del alvorlige saker rett til å ha med deg advokat – en bistandsadvokat – betalt av det offentlige, som kan være tilstede under avhør. I tillegg til bistandsadvokat, kan du som fornærmet også ha med deg en person du stoler på i avhør. Denne personen bør ikke være et vitne i saken. I så tilfelle må han eller hun avhøres før avhøret av deg som fornærmet.

Avhør av personer under 18 år

Dersom du er under 18 år, mistenkt eller siktet og skal i avhør, så skal dine foreldre eller foresatte og barnevernstjenesten varsles og gis anledning til å være til stede i avhøret dersom det er mulig.

Er du vitne eller fornærmet og er under 16 år, skal dine foreldre, foresatte eller en annen du har tillit til få bli med.

 

Hvis du har spørsmål til artikkelen eller ønsker å snakke om en sak, kan du kontakte oss i Insa advokater – uten at det koster deg noe – her

Har du krav på å få oppnevnt bistandsadvokat?
Har du vært utsatt for en alvorlig straffbar handling, kan du ha rett til gratis juridisk hjelp gjennom en bistandsadvokat. Dette er en viktig rettighet mange ikke kjenner til – og som kan være avgjørende for at du får den støtten og tryggheten du trenger.

I denne artikkelen forklarer vi hvem som har krav på bistandsadvokat, hva advokaten kan bistå med, og hvordan du går frem for å få en oppnevnt.

Hva er en bistandsadvokat?

En bistandsadvokat er en advokat som ivaretar dine interesser som fornærmet eller etterlatt i en straffesak. Advokaten støtter deg gjennom hele prosessen – fra anmeldelse og etterforskning til rettssak og eventuelle erstatningskrav – og skal sørge for at dine rettigheter blir fulgt opp.

Når har du krav på bistandsadvokat?

Du har krav på gratis bistandsadvokat i en rekke alvorlige saker, blant annet ved:

  • Voldtekt eller enkelte seksuelle overgrep
  • Vold i nære relasjoner
  • Menneskehandel
  • Kjøp av seksuelle tjenester fra mindreårige
  • Tvangsekteskap eller æresrelatert vold
  • Grov frihetsberøvelse (for eksempel ulovlig innesperring)
  • Drap eller uaktsomt drap (som etterlatt)

I tillegg kan retten vurdere at du har behov for bistandsadvokat i andre alvorlige saker, selv om det ikke følger direkte av loven. Dette gjelder særlig dersom saken er belastende, du befinner deg i en sårbar situasjon, eller har vanskeligheter med å ivareta dine rettigheter på egen hånd.

Barn og unge

Barn under 18 år har som hovedregel krav på bistandsadvokat i alle relevante saker – også dersom de har vært vitne til alvorlig vold eller overgrep.

Hva kan en bistandsadvokat hjelpe deg med?

Bistandsadvokaten skal bidra til at du blir hørt, forstått og godt ivaretatt gjennom hele saken. Advokaten kan blant annet hjelpe deg med:

  • Rådgivning og støtte før og under politiavhør
  • Hjelp til å skrive og levere anmeldelse
  • Forklaring av dine rettigheter og sakens gang
  • Støtte og tilstedeværelse under rettsforhandlinger
  • Fremme krav om oppreisning og erstatning
  • Dialog med politi, påtalemyndighet og andre relevante instanser

I mange tilfeller vil advokaten også kunne gi deg veiledning om andre rettigheter – for eksempel tilgang til helsehjelp, krisesenter eller andre støttetilbud.

Må du betale for bistandsadvokat?

Nei. Dersom du har krav på bistandsadvokat, dekker det offentlige alle kostnader. Du betaler ingenting selv, og det påløper ingen egenandel.

Ønsker du bistand i en sak hvor retten ikke gir oppnevning, må du selv dekke utgiftene. En advokat kan hjelpe deg med å vurdere om det foreligger grunnlag for gratis bistand, og eventuelt sende søknad til retten.

Hvordan får du oppnevnt en bistandsadvokat?

I de fleste alvorlige saker vil politiet eller retten informere deg dersom du har krav på bistandsadvokat. Du står fritt til å foreslå hvilken advokat du ønsker. Retten vil som regel ta hensyn til dette – så lenge advokaten har nødvendig kompetanse og kapasitet.

Har du ikke en konkret advokat i tankene, vil retten oppnevne en for deg. Du kan også ta direkte kontakt med en advokat som arbeider med slike saker.

Vi i Insa kan hjelpe deg

Hos Insa advokater har vi lang erfaring med å bistå personer som er rammet av straffbare handlinger. Vi tilbyr en gratis og uforpliktende vurdering av saken din, og kan hjelpe deg med å få oppnevnt bistandsadvokat der det er aktuelt.

Ta kontakt med våre advokater innen strafferett for en uforpliktende vurdering av din sak.

Erstatning for urettmessig straffeforfølgning
Å bli utsatt for straffeforfølgning uten grunnlag kan være en tung belastning – både psykisk, sosialt og økonomisk. Heldigvis finnes det regler i norsk lov som gir deg mulighet til å søke erstatning dersom du har vært utsatt for en urettmessig straffeforfølgning. Her får du en oversikt over hvem som kan kreve erstatning, hva du kan få dekket, og hvordan du går frem.

Hva menes med urettmessig straffeforfølgning?

Urettmessig straffeforfølgning innebærer at noen har vært gjenstand for etterforskning, pågripelse, varetekt, tiltale eller rettssak – uten at det til slutt foreligger domfellelse, eller dersom vedkommende senere frifinnes. Det kan også være snakk om saker som henlegges etter at vedkommende har vært utsatt for betydelige inngrep.

Formålet med erstatningsordningen er å gi kompensasjon for den urett og de belastninger man har blitt påført som følge av en prosess som viser seg å ikke ha vært berettiget.

Hvem kan få erstatning?

Du kan ha krav på erstatning dersom du har vært:

  • Pågrepet uten at det senere ble reist tiltale
  • Satt i varetekt uten domfellelse
  • Utsatt for husransaking eller beslag uten at det ledet til sak
  • Tiltalt og senere frifunnet
  • Offer for en saksbehandlingsfeil fra politi eller påtalemyndighet

Erstatning kan gis uavhengig av om noen har opptrådt uaktsomt eller gjort en feil – det er tilstrekkelig at du har blitt utsatt for et inngrep fra rettsapparatet uten at det forelå grunnlag for dette.

Hva kan du få erstattet?

Erstatningen kan dekke både økonomiske og ikke-økonomiske tap. Det vanligste er:

  • Tapt inntekt: For eksempel lønn du ikke fikk utbetalt fordi du satt i varetekt eller mistet jobben.
  • Utgifter: Kostnader til juridisk bistand, reiseutgifter eller annet direkte relatert til saken.
  • Tort og svie: En standardkompensasjon for den belastningen du har blitt påført, for eksempel stress, tapt omdømme og krenkelse av privatliv.

Størrelsen på erstatningen vurderes konkret i hver enkelt sak, og beløpene kan variere avhengig av hvor alvorlig inngrepet har vært.

Hvordan søker du erstatning?

Det er staten som er ansvarlig for å utbetale erstatning ved urettmessig straffeforfølgning. Søknad om erstatning sendes til Statens sivilrettsforvaltning (SRF), som vurderer kravet etter reglene i straffeprosessloven kapittel 31.

Søknaden bør inneholde:

  • Beskrivelse av hva du har vært utsatt for
  • Dokumentasjon på eventuelle økonomiske tap
  • Opplysninger om rettsprosessen
  • Eventuelt vedtak eller dom

Det anbefales å kontakte en forsvarsadvokat med erfaring innen erstatningsrett for bistand i prosessen. I de fleste tilfeller kan du få dekket utgifter til advokat gjennom rettshjelpsordningen.

Frist for å kreve erstatning

Søknad om erstatning bør sendes så snart som mulig etter at saken er avsluttet. Vanligvis har du 3 år på deg fra du fikk vite at straffesaken var henlagt eller du ble frifunnet. Det kan være uheldig å vente for lenge – både fordi bevisgrunnlaget svekkes, og fordi lang ventetid kan påvirke utfallet.

Trenger du hjelp i en slik sak?

Dersom du har vært utsatt for urettmessig straffeforfølgning, har du etter norsk rett gode muligheter til å kreve erstatning fra staten. Ordningen er der for å gjenopprette en viss rettferdighet og gi kompensasjon for den belastningen du har vært gjennom.

Ønsker du hjelp med å vurdere din sak? Ta kontakt med en av våre erfarne advokater for en en gratis vurdering – det kan være et godt sted å starte.

Flere artikler

Vil du
ta en prat?

Ta kontakt, så finner vi ut av hva du trenger hjelp til, helt gratis!

Kontakt oss
Lukk

Haster det?

Ring oss på 21 09 02 02

Hvis det ikke er akutt, ber vi om at du booker et 15 minutters videomøte med oss ved å trykke på denne linken

Haster det?
Ring oss på 21 09 02 02

Book tid med oss

Book tid med oss

Lydmelding via WhatsApp