Har du blitt sagt opp av din arbeidsgiver? Hvis oppsigelsen er usaklig, har du krav på erstatning. En arbeidstaker kan ikke sies opp uten at det er saklig begrunnet i virksomhetens, arbeidsgivers eller arbeidstakers forhold.
Kravet til saklighet innebærer at oppsigelsen ikke må være begrunnet med utenforliggende eller usaklige hensyn. Dessuten må forholdene som påberopes som grunnlag for oppsigelse være tilstrekkelig tungtveiende til å begrunne oppsigelse. Det faktiske grunnlaget for oppsigelsen må også være korrekt. Arbeidsgiver har bevisbyrden i oppsigelsessaker, som betyr at arbeidsgiver må bevise at oppsigelsen er saklig.
Mistenker du at arbeidsgiver ikke har saklig grunnlag for oppsigelsen, og ønsker å kreve erstatning? Vi i Insa advokater kan hjelpe deg med denne prosessen.
Lovens ordning er slik at du som arbeidstaker kan kreve erstatning dersom oppsigelsen er usaklig. Erstatningen fastsettes til det beløp som retten finner rimelig under hensyn til det økonomiske tap, arbeidsgivers og arbeidstakers forhold og omstendighetene for øvrig.
Normalt vil du ha krav på erstatning for det økonomiske tapet du lider fram til domsavsigelsen. I erstatningsutmålingen kan det også vurderes om du har et fremtidig økonomisk tap som følge av at mulighetene for å få nytt arbeid er usikre. Du kan også ha krav på erstatning for ikke-økonomisk tap, dersom arbeidsgiver ikke har fulgt saksbehandlingsreglene i loven, for eksempel hvis du ikke er blitt kalt inn til drøftelsesmøte før du fikk oppsigelsen. Husk også at du har krav på skriftlig oppsigelse.
OBS: Etter arbeidsmiljøloven er det ulike søksmålsfrister, avhengig av hva du som arbeidstaker krever. For erstatning på grunn av usaklig oppsigelse, er søksmålsfristen seks måneder fra oppsigelsen fant sted.
Er du usikker på hvilke rettigheter du har etter å ha blitt sagt opp? Ønsker du erstatning uten å ta saken til domstolene? Vi i Insa advokater kan hjelpe deg i forhandlinger med arbeidsgiver. Ta kontakt med oss for en uformell samtale her.
Islamsk finansiering er en del av en større finanssektor som internasjonalt går under betegnelsen ”islamic finance”. Denne finanssektoren tilbyr hovedsakelig finansprodukter innenfor bank-, finansierings- og forsikringsbransjen, og produktene som tilbys innenfor disse bransjene tilstrebes å være i tråd med islamske prinsipper.
Særpreget ved islamsk finans er at hovedformålet er å overholde det islamske forbudet mot å betale og avkreve renter i økonomiske transaksjoner, og at enhver transaksjons øvrige elementer overholder islamske regler, bedre kjent som “Sharia”.
Særlig i forbindelse med finanskrisen i 2008-2009, har det skjedd en bevisstgjøring rundt den islamske finanssektoren, og islamsk finans er på fremmarsj i de store finanssentrene rundt om i verden, herunder Indonesia, Malaysia, Singapore, Midtøsten, Storbritannia, Frankrike og USA. Islamske finansinstitusjoner vil sannsynligvis også etablere seg i Norge. Boligfinansiering er det feltet der behovet for islamsk finans antagelig vil være mest fremtredende når det først blir tilbudt på kommersiell basis i Norge.
Insa advokater har flere artikler som handler om islamsk finansiering. Denne artikkelen omhandler grunnprinsipper i islamsk finansiering.
Islamsk rett betegnes ofte ved en fellesbenevnelse som sharia. Ordet sharia kommer av det arabiske ordet for ”vei”. Tanken er at sharia staker ut den veien menneskene skal følge. Dette gir seg utslag ved at sharia regulerer ethvert aspekt av livet: tro, tilbedelse, oppførsel, hygiene, familieliv, arv, strafferett, handel, økonomi m.m.
Islamsk finans bygger på prinsipper som kommer til uttrykk i de islamske rettskildene, Koranen og hadithene. Koranen anses av muslimene for å være Guds direkte tale til menneskeheten, og er primærrettskilden i islamsk rett. Dernest følger profeten Mohammads (fvmh.(red.anm.: ”fred og velsignelse være med ham”)) sunnah. Med sunnah menes det Profeten gjorde, sa eller unnlot. Nedskrivninger av sunnah kalles hadith. I det følgende gis en oversikt over grunnprinsippene i islamsk finansiering.
Ved utlån av penger foreskriver sharia at en må gjøre seg opp en mening om hvorvidt pengene lånes ut for å hjelpe låntakeren, eller om det gjøres for å ta del i den annens profitt. Ytes et lån for å hjelpe låntakeren, tillater ikke sharia at man krever tilbake mer enn det utlånte beløpet. Dette har sammenheng med renteforbudet, som drøftes nedenfor. Ytes lånet for å ta del i låntakerens profitt, må långiver også ta del i et eventuelt tap.
Riba betyr renter. Det er forbudt å betale eller motta renter i islam. Renteforbudet gjelder både for betaling og mottak av renter, samt enhver annen forpliktelse som har et renteelement i seg. Renteforbudet er et av de klareste forbudene i sharia, og er nedfelt i flere vers i Koranen. Riba omfatter ethvert vederlag som blir ytt for å ha gitt disposisjonsrett til kapital, og ikke kun monetære ytelser, men også naturalytelser. Sharia oppstiller et totalforbud mot å avtale en slik form for godtgjørelse. Selv om det skulle oppstå forsinkelse fra pengedebitor, kan ikke kreditors pengekrav økes på bakgrunn av morarentebetraktninger.
Islam anser ikke penger for å være en vare eller tjeneste som man kan ta seg betalt for å låne ut. Det blir kun ansett for å være et middel for utveksling av goder og tjenester. En kan derfor ikke ta betalt for salg av penger. Én krone kan ikke byttes eller selges mot et annet pengebeløp enn én krone. Det er likevel tillatt å veksle penger i annen valuta basert på varierende valutakurser. Den økonomiske følgen av renteforbudet er at det opereres etter et nominalistisk prinsipp.
Maysir betyr gambling eller pengespill. Gamblingforbudet er i likhet med renteforbudet nedfelt i flere vers iKoranen. Med gambling og pengespill menes enhver satsing av penger basert på et usikkert utfall, med mulighet for å tape det satsede beløpet og med hensikt å bli tilgodesett mer enn det man opprinnelig satset.
Gharar betyr usikkerhet og oppstiller et forbud mot å avtale usikre elementer i avtaleforhold. Ordet gharar er ikke nevnt i Koranen, men det finnes flere hadither som omhandler gharar og gir støtte til et forbud mot avtaler hvor gharar inngår i avtalen. Som eksempler kan nevnes at i en hadith forbød profeten Mohammad (fvmh) salg av druer inntil de var blitt mørke (modne), og salg av korn inntil de var blitt høsteklare, og i en annen forbød han kjøp av fisken i havet.
Av disse og andre hadither har muslimske lærde utledet at gharar, usikkerhet i kontraktsforhold, som et utgangspunkt kan defineres som avtaler der det er usikkerhet med hensyn til hva som er gjenstand for avtalen, leveringstid, eksistensen av ytelsen, uvitenhet om ytelsens egenskaper, ytelsens kvantitet eller at ytelsen enda ikke er kommet innenfor partens kontrollsfære. Sharia krever at det må foreligge visshet om de sentrale elementer i transaksjonen ved avtaleinngåelsen.
Sharia tillater heller ikke avtaler om salg der ytelsene fra debitor og kreditor skal utveksles i fremtiden, selv om leveringstiden, det solgtes egenskaper, kvantiteten, prisen og hva som er gjenstand for salget er klart. Om det solgte formuesgodet fortsatt vil eksistere ved avtalt overleveringstidspunkt er utenfor partenes kontroll, og sharia anser derfor dette som et usikkerhetsmoment.
Salg der det betales på forhånd, men overleveringen først skjer senere, er likevel tillatt ved tilvirkningskjøp. Produktet salam under islamsk finansiering følger dette unntaket ved at låntakere som driver produksjonsvirksomhet kan få økt likviditet ved å få forhåndsbetaling av varer. Tilbakebetalingen til finansinstitusjonene består av at låntakeren leverer ferdige produkter til långiveren, som deretter selger produktene på markedet.
Gharar inngår også som et element i det ovenfor nevnte eksempelet om konvensjonelle forsikringer. Den fremtidige begivenheten som kan utløse ansvar for forsikringsselskapet er usikker og anses dermed for å være gharar.
Sharia oppstiller forbud mot å gjøre to eller flere transaksjoner betinget av hverandre. Dette er begrunnet i at betingede transaksjoner skaper tvil og forstyrrelser (gharar) i avtaleforholdene. Det er for eksempel ikke tillatt for en utleier av et formuesgode å inngå en leieavtale på betingelse av at leietakeren skal kjøpe formuesgodet etter endt leieperiode. Tanken er at hver transaksjon må stå på egne ben, uavhengig av andre transaksjoner.
Forbud mot urimelig berikelse og utnyttelse, renteforbudet og det nominalistiske prinsippet i sharia medfører at det ikke kan kreves forsinkelsesrenter ved betalingsmislighold. Krav om kompensasjon for forsinket betaling blir ansett som urimelig berikelse på bekostning av den som misligholder avtalen. Begrunnelsen for dette er både renteforbudet og at det følger av Koranen 2:280 at debitor bør gis utsettelse dersom han er i en vanskelig situasjon. Sharia tillater imidlertid å møte et betalingsmislighold med erstatningskrav, dersom misligholdet grunner seg i culpa hos debitor. For å kunne legge press på debitor til å betale for seg, er løsningen i islamsk finansiering at det ved inngåelsen av låneavtalen samtidig avtales at det skal betales gebyr til kreditor ved mislighold av låneavtalen, som kreditor skal gi til veldedighet. Gebyret kan fastsettes som prosenter av skyldig beløp for hver dag betalingen misligholdes eller som en forhåndsfastsatt sum.
Sharia tillater ikke investeringer i foretak som er involvert i handlinger som i henhold til sharia er ulovlige eller uetiske. Det er ikke tillatt under islamsk finansiering å investere i for eksempel alkohol, svin, pornografi, pengespill, nattklubber, konvensjonelle banker og finansinstitusjoner (som baserer sin drift på renteinntekter), våpen, tobakk osv.
Under islamsk finansiering er risikofordeling en av grunnforutsetningene for å kunne tilby finansiering i tråd med islam. Felles for produktene som tilbys under islamsk finansiering er at finansinstitusjonene i et begrenset eller ubegrenset tidsrom bærer en del av risikoen for det formålet det søkes finansiering til. Hele risikoen kan ikke ubetinget veltes på klienten. Dette vil være i strid med formålet bak islamsk finansiering. I kommersiell islamsk boligfinansiering påtar finansieringsselskapet seg risiko for bygningens eksistens, men det er også mulig å fordele risiko for verdisvingninger.
Virkningen av å kontrahere et vilkår som etter sharias kriterier ikke er tillatt, er at vilkåret anses ugyldig. I enkelte tilfeller kan virkningen av å avtale ulovlige vilkår medføre at hele kontrakten bortfaller, i andre tilfeller er det kun vilkåret som anses som en nullitet.
En transaksjons gyldighet i henhold til islamske normer vil imidlertid bedømmes autonomt uavhengig av transaksjonens rettslige status etter nasjonal rett. Selv om det for eksempel er tillatt etter norsk rett å avtale flere innbyrdes avhengige transaksjoner i én kontrakt, vil ikke dette være tillatt etter sharia. Et sharia-panel som får dette forelagt for seg vil derfor underkjenne en slik transaksjon.
Dersom et norsk islamsk finansinstitusjons sharia-panel skulle underkjenne en transaksjon og erklære den som stridende mot sharia, vil dette som utgangspunkt ikke være til hinder for at en norsk domstol likevel kan gi dom for at transaksjonen er gyldig etter norsk rett. Utover en oppfordring om ikke å handle i strid med sharia, er løsningen i sharia i slike tilfeller at den part som har handlet mot sharias normer må be om tilgivelse fra Gud for sin synd.
I denne artikkelen skal vi belyse ett av produktene i islamsk finansiering, Musharaka. I en tidligere artikkel har vi redegjort for grunnprinsippene i islamsk finansiering. Artikkelen kan leses her.
Musharaka er et av de viktigste produktene som brukes som et alternativ til rentebasert finansiering innenfor islamsk finans. Ordet musharaka kommer av det arabiske ordet shirkah som betyr å dele eller å være partner. I henhold til islamsk rett, må partene i musharaka dele både profitt og eventuelle tap som skriver seg fra investeringen, som f.eks kan være et hus, et næringsbygg eller et selskap.
Musharaka er et investeringssamarbeid som består av et partnerskap mellom to eller flere investorer. Vilkårene for deling av profitt og tap er klargjort på forhånd mellom partene. Musharaka-samarbeidet kan sammenlignes med investorer som vil bli tildelt gevinst dersom investeringen går med overskudd, og tilsvarende vil tape dersom investeringen ikke gir ønsket resultat.
Den videre fremstillingen vil ha for øye forholdet mellom en långiver, for eksempel en finansinstitusjon, og en låntaker, omtalt som ”klienten”. Betegnelsene ”partene” og ”investorene” vil brukes om både långiver og låntaker.
Følgende vilkår må foreligge for at et musharaka-samarbeid skal komme i stand:
Eksempel på finansiering basert på musharaka
Finansiering ved oppstart av foretak
Finansinstitusjonen og klienten inngår avtale om finansiering av det foretaket klienten trenger kapital til. Det avtales hvor stor andel av profitten hver av partene skal ha rett til.
Der finansinstitusjonen kun skal bidra som kapitalinnskyter, og ikke yte foretaket innsats utover kapitalen, tillater ikke sharia at finansinstitusjonen betinger seg høyere profittandel enn deres andel av den innskutte kapital skulle tilsi. Dersom finansinstitusjonen bidrar med 50 % av innskutt kapital, kan institusjonen ikke betinge seg mer enn 50 % av eventuell profitt fra foretaket.
Finansinstitusjoner vil normalt kun betinge seg økonomiske rettigheter, og ikke involvere seg i foretakets organisatoriske forhold.
Dersom foretaket går med tap, vil tapet fordeles proratarisk mellom partene, etter den enkeltes andel av innskutt kapital. Dersom finansinstitusjonen har bidratt med 70 % av kapitalen, må altså 70 % av tapet bæres av finansinstitusjonen selv, mens de resterende 30 % må bæres av den andre investoren (låntaker).
Skylder noen deg penger? Da har du et pengekrav mot dem. Du har krav på betaling. Den som skylder penger, kalles en debitor, og den som har krav på pengene, kalles en kreditor. Både kreditoren og debitoren kan være både fysiske og juridiske personer.
Det kan være mange ulike grunner til at noen skylder deg penger. Sagt på en annen måte: et pengekrav kan ha ulike grunnlag. Det vanligste er at man har inngått en avtale om kjøp og salg av varer og tjenester. Den som selger en sofa, har krav på betaling for sofaen i henhold til avtalen. Dette er et typisk vederlagskrav der man har krav på betaling for en motytelse. Et annet eksempel på et typisk pengekrav, er at man har inngått en avtale om lån. Den som har lånt penger av en annen, har lånegjeld. Det betyr at vedkommende har en plikt til å betale tilbake lånet til långiver. Et annet eksempel er skattekrav og andre offentlige krav eller avgifter.
Skylder noen deg penger, men nekter å betale? Da må du kanskje drive inn kravet ditt rettslig. Dette er en prosess som vi i Insa advokater kan hjelpe deg med.
Husk at et pengekrav kan foreldes. Det betyr at du må kreve betaling innen en viss tid, for at du fremdeles skal ha kravet ditt i behold. Hvis du krever betaling for sent, mister du muligheten til å kreve inn pengene. Hovedregelen er at et pengekrav foreldes etter 3 år. Det betyr at du må sende krav om betaling til debitor senest innen 3 år etter at pengekravet oppstod. Er du usikker på om kravet ditt er foreldet? Ring Insa, så hjelper vi deg.
Har barna dine blitt akuttplassert av barnevernet?
Barnevernet kan i medhold av barnevernsloven § 4-2 fatte et akuttvedtak og akuttplassere barna utenfor hjemmet. Vilkåret er at det må foreligge en akutt fare for at barna blir vesentlig skadelidende dersom vedtaket ikke gjennomføres straks. Ordlyden i bestemmelsen legger opp til en høy terskel, og akuttvedtak kan kun fattes i de mest alvorlige sakene. Eksempelvis kan mistanke om voldsbruk mot barna eller rusmisbrukende foreldre føre til akuttplassering. Vi har også erfart at barnevernet akuttplasserer dersom foreldrene har psykiske og/eller fysiske helseutfordringer.
Etter at barnevernet har fattet et akuttvedtak, må vedtaket godkjennes av barneverns- og helsenemnda (tidligere kalt «Fylkesnemnda for barnevern- og sosiale saker»). Barnevernet setter imidlertid i verk akuttvedtaket umiddelbart og med makt. Ofte får ikke foreldrene kjennskap til akuttvedtaket før etter at barna er akuttplassert. Foreldrene får derfor ikke mulighet til å uttale seg noe om saken før etter at barna er flyttet.
Etter at barneverns- og helsenemnda (nemnda) har godkjent akuttvedtaket, kan vedtaket påklages til nemnda. I nemnda vil det bli holdt et lite rettsmøte administrert av en nemndsleder. Under rettsmøtet vil foreldrene og barnevernet få anledning til å redegjøre for sin side av saken, og føre nødvendige bevis. Nemnda må behandle klagesaken og fatte et vedtak innen en uke etter at klage ble inngitt.
Et akuttvedtak er gyldig kun så lenge situasjonen er akutt. Videre kan ikke barnevernet opprettholde et akuttvedtak dersom mindre inngripende hjelpetiltak kan avhjelpe den akutte situasjonen. Eksempelvis dersom barnevernet har bekymringer knyttet til rusmisbruk, kan jevnlige rustesterfjerne eller redusere bekymringen til et akseptabelt nivå. Akuttplassering vil ved så tilfelle ikke lenger være verken forholdsmessig eller nødvendig, og akuttvedtaket må da oppheves.
Dersom foreldrene får medhold i nemnda, må barnevernet tilbakeføre barna umiddelbart. Dersom foreldrene ikke får medhold, kan nemndas vedtak ankes til tingretten.
Du har krav på fri rettshjelp uten behovsprøving når barnevernet fatteret akuttvedtak og akuttplasserer barna dine. All bistand fra advokat er gratis,og det er derfor viktig at man kontakter en advokat umiddelbart. Advokaten vilkunne gi råd, kontakte barnevernet for å opprette en dialog, innhentesaksdokumentene, samt påklage akuttvedtaket og bistå foreldrene gjennom heleklageprosessen.
En akuttplassering av barna er svært inngripende, dramatisk og traumatiserende for både foreldrene og barna. At sterke følelser settes i sving er derfor helt naturlig, men likevel er anbefalingen vår at man forsøker å bevare roen så langt det lar seg gjøre. Vær svært forsiktig med hva du sier til barnevernet i denne første perioden etter en akuttplassering, da barnevernet dokumenterer alt du sier og gjør. Ofte oppstår det uheldige misforståelser som følger sakens videre gang. Engasjer derfor en advokat så fort som mulig, og overlat kommunikasjonen til vedkommende.
Våre advokater i Insa advokater har lang erfaring med barnevernssaker, og kan bistå deg i saken din. Ta kontakt med oss her.
Du har rett til å la deg bistå av en bistandsadvokat, hvis du har blitt utsatt for en straffbar handling.
En bistandsadvokat sin oppgave er å ivareta fornærmedes og etterlattes interesser i forbindelse med etterforskning og rettssak. I tillegg skal bistandsadvokaten gi annen hjelp og støtte som er naturlig og rimelig i forbindelse med saken.
Du kan selv ta kontakt med en bistandsadvokat når du har blitt utsatt for en straffbar handling. Bistandsadvokaten vil gi deg råd og veiledning om hvordan du skal forholde deg i din sak, og hva du må forberede deg på. Advokaten skal vurdere hvorvidt du har krav på å få oppnevnt bistandsadvokat fra retten, og kan søke retten om oppnevning. Forholdet må være anmeldt for at man skal kunne søke retten om oppnevning. Les mer om når man har krav på å få oppnevnt bistandsadvokat av retten her.
Du kan få hjelp til å anmelde forholdet til politiet og advokaten kan bli med deg i avhør og ha den videre kontakten med politiet under etterforskningen.
Dersom du anmelder forholdet selv, har politiet en plikt – allerede ved første kontakt med deg som fornærmet – til å informere om muligheten for å få oppnevnt bistandsadvokat. Du kan da få hjelp av politiet til å finne en egnet advokat, eller du kan finne en selv.
Under etterforskningen vil bistandsadvokaten holde deg løpende oppdatert om hva som skjer i saken din, og hen kan be politiet gjøre etterforskningsskritt som du ønsker skal bli gjennomført.
Dersom forholdet anmeldes og saken din blir henlagt, kan advokaten din hjelpe deg med å klage på henleggelsen.
Dersom saken bringes inn for retten, kan bistandsadvokaten representere deg og gi deg råd og veiledning i forbindelse med rettssaken. Bistandsadvokaten kan i rettssaken fremme erstatningskrav på dine vegne. I tillegg kan advokaten hjelpe deg med å søke voldsoffererstatning fra staten.
Det kan være en trygghet å bli bistått av en bistandsadvokat dersom du har blitt utsatt for en straffbar handling. Advokaten kan følge deg gjennom heleprosessen, fra anmeldelse til rettssak, på en betryggende og forsvarlig måte. Det kan videre være en trygg person for deg som fornærmet eller etterlatt – en som påser at rettighetene dine blir ivaretatt, en som kjenner saken din og er tilgjengelig for deg, og en som kan veilede deg til ulike hjelpeinstanser dersom du har behov for det.
Vi i Insa advokater kan hjelpe deg med å vurdere saken din og bistå deg som bistandsadvokat. Ta kontakt med oss for en uformell samtale her!
Har du kjøpt en bil med mangler og ønsker å rette et reklamasjonskrav mot selger?
Terskelen for å kontakte en advokat bør ikke være høy. Er det kostnader du er bekymret for, så dekker bilforsikringen din sannsynligvis utgifter til advokat med inntil kr 100 000. Forsikringstaker må på sin side betale en egenandel på mellom kr 2000-5000, samt 20 prosent av de utgifter som påløper utover egenandelen, men forsikringsselskapet tar altså den største støyten.
Eksempel: dersom totale advokatkostnader er kr 60 000 og egenandelen er kr 2000, må du i tillegg til de kr 2000, betale 20 % av kr 58 000. I dette eksempelet, må du altså betale totalt kr 13 600 i egenandel. Med andre ord: bilforsikringen din dekker potensielt store deler av utgiftene til advokat.
Det er forsikringsavtalen som regulerer hvilke vilkår som må oppfylles for å få rettshjelpsdekning gjennom bilforsikringen. Som hovedregel innvilges rettshjelp fra det tidspunktet det foreligger en tvist. En tvist oppstår dersom du fremmer et krav og motparten avslår. Manglende svar fra motparten (passivitet) kan også medføre at tvist foreligger i forsikringsrettslig stand.
Obs: forsikringsavtalen må være inngått før tvisten oppstår. Dersom forsikringen ble tegnet etter at tvisten oppstod, vil forsikringen sannsynligvis avslå rettshjelpsdekning.
Forsikringen dekker som hovedregel ikke utgifter større enn din økonomiske interesse i saken. Dersom du eksempelvis skal heve et bilkjøp og bilen er verdt kr 300 000, vil forsikringen kunne dekke inntil kr 100 000 i advokatutgifter.
Vi kan hjelpe deg med dine spørsmål om rettshjelpsdekning.
Har du spørsmål til innholdet i artikkelen eller ønsker bistand i forbindelse med tvist med bilselger, kan du kontakte oss helt uforpliktende her.
Et avhør er en samtale mellom deg og politiet. Forskjellen på et avhør og en vanlig samtale er at avhør er litt mer formelle, og både du og politiet må forholde dere til en del lover og regler.
Ved å avhøre personer som har informasjon om den hendelsen som er anmeldt, skal politiet samle relevante opplysninger om det som har skjedd.
Politiet skal være objektive i etterforskningen, og det gjelder også i forbindelse med avhøret. Hvis du er mistenkt eller siktet i en sak, skal politiet alltid både hente inn opplysninger som viser at du som mistenkt er skyldig, og opplysninger som viser at du er uskyldig.
Alle som blir innkalt til avhør har plikt til å møte hos politiet, men det er ingen som har plikt til å forklare seg for politiet.
Når du blir avhørt av politiet er du enten fornærmet, vitne, mistenkt eller siktet i saken. Skillet mellom om du er mistenkt eller siktet kan være litt vanskelig å forstå, men det avhenger blant annet av om politiet har pågrepet deg, ransaket hos deg eller beslaglagt noe fra deg.
Dersom en person har status som mistenkt, vil dette gi vedkommende enkelte rettigheter. Man vil åpenbart ha rett til å forsvare seg mot mistanken. Personen kan videre gjøre seg kjent med sakens dokumenter dersom dette ikke vil skade etterforskningen eller andre. Før avhør skal også personen gjøres kjent med hva saken gjelder, og at vedkommende ikke har plikt til å forklare seg. Personen skal også opplyses om at han har rett til å la seg bistå av en forsvarer. Det offentlige vil imidlertid som regel ikke betale forsvarer før personen er siktet, og i utgangspunktet kun dersom fengselsstraffen kan bli lenger enn seks måneder.
Status som siktet, medfører ytterligere rettigheter som en mistenkt ikke har. Den siktede får blant annet rett til forsvarer på alle stadier av saken. Han får også rett til å lese sakspapirene. Videre har den siktede rett til å få vite hva som taler mot siktelsen og hva som taler for siktelsen. Den siktede kan også la være å uttale seg om forhold som kan bidra til hans domfellelse. En siktet vil også ha krav på erstatning for urettmessig straffeforfølgning.
Hvis du er mistenkt eller siktet i en sak og skal i avhør, har du rett til å ha med deg en advokat; en forsvarer. I noen tilfeller blir forsvareren betalt av det offentlige, andre ganger må du selv dekke kostnadene. Det er fritt forsvarervalg, som innebærer at du alltid kan velge den forsvareren du selv ønsker å ha med.
Hvis du er fornærmet, har du også i en del alvorlige saker rett til å ha med deg advokat – en bistandsadvokat – betalt av det offentlige, som kan være tilstede under avhør. I tillegg til bistandsadvokat, kan du som fornærmet også ha med deg en person du stoler på i avhør. Denne personen bør ikke være et vitne i saken. I så tilfelle må han eller hun avhøres før avhøret av deg som fornærmet.
Dersom du er under 18 år, mistenkt eller siktet og skal i avhør, så skal dine foreldre eller foresatte og barnevernstjenesten varsles og gis anledning til å være til stede i avhøret dersom det er mulig.
Er du vitne eller fornærmet og er under 16 år, skal dine foreldre, foresatte eller en annen du har tillit til få bli med.
Hvis du har spørsmål til artikkelen eller ønsker å snakke om en sak, kan du kontakte oss i Insa advokater – uten at det koster deg noe – her.
Samtaleprosess er en behandlingsform i barnevernssaker, som tilbys av barneverns- og helsenemnda (nemnda), som et alternativ til behandling i forhandlingsmøte. Formålet er å få til en konstruktiv samtale mellom partene i saken, og oppnå enighet uten et forhandlingsmøte som både er mer tid- og ressurskrevende og som kan oppleves mer belastende. Alle partene må samtykke til samtaleprosess for at det skal kunne gjennomføres. Behandlingsformen er derfor kun aktuell i de sakene partene er enige om at det kan være formålstjenlig i saken.
Nemda kaller partene inn til et møte som foregår i langt mindre formelle rammer enn et regulært forhandlingsmøte. På møtet deltar partene, med deres respektive advokater, og to fra nemnda: en nemndsleder og en sakkyndig. Nemndsleders og sakkyndigs oppgave er å hjelpe partene frem til en løsning. Nemndsleder skal opptre objektivt og nøytralt under samtalemøtet.
Det er anledning for barnet å bli med i samtalemøtet. Barnet har krav på å ha med seg en tillitsperson og det har krav på å bli hørt. Barnets mening kan alternativt bli hørt gjennom en talsperson eller ved at barnet snakker direkte med nemnda.
Den private parten skal være representert av advokat under samtaleprosessen. De private partene har krav på fri rettshjelp og kan velge advokat selv.
Gjennom samtaleprosess kan partene undersøke muligheten for å komme frem til frivillige løsninger som er til barnets beste. Eksempelvis kan man bli enig om å forsøke ulike hjelpetiltak en periode eller andre midlertidige løsninger til det beste for barnet. Det er mulighet for å ha flere samtalemøter i en sak, for å forsøke ulike løsninger. Dersom en ikke klarer å bli enig med hverandre gjennom samtaleprosess, vil nemnda beramme et forhandlingsmøte.
Samtaleprosess kan bidra til å bedre kommunikasjonen mellom partene, og i beste fall kan man klare å finne frem til fleksible og gode løsninger som er til barnets beste.
Snakk med en av våre erfarne advokater for å sjekke om samtaleprosess kan være aktuelt i din sak – ta kontakt for en uforpliktende prat her.
Som fornærmet eller etterlatt i en straffesak, har du rett til å la deg bistå av en bistandsadvokat. Bistandsadvokatens oppgave er å ivareta fornærmedes og etterlattes rettigheter. Du kan lese mer om bistandsadvokatens rolle her.
I noen tilfeller har du krav på å få oppnevnt bistandsadvokat av retten. Det betyr at det offentlige dekker utgiftene dine til advokat.
I saker som gjelder besøksforbud, tvangsekteskap, menneskehandel, mishandling i nære relasjoner, kjønnslemlestelse og seksuallovbrudd, har du krav på å få oppnevnt bistandsadvokat. Det samme gjelder hvis det er sannsynlig at den straffbare handlingen vil påføre deg alvorlig og/eller langvarig skade.
Barn som er fornærmet i en straffesak, har rett til å ha med seg en bistandsadvokat i dommeravhør. Det samme gjelder saker der et barn skal i ungdomsstormøte og det er oppnevnt offentlig forsvarer for gjerningspersonen.
Videre kan du som etterlatt ha krav på å få oppnevnt bistandsadvokat. Du har krav på det hvis et barn under 18 år, som du hadde foreldreansvar for, er død som følge av en straffbar handling. I andre tilfeller kan retten oppnevne bistandsadvokat for etterlatte når særlige forhold tilsier at det er behov for det.
I tillegg kan retten oppnevne bistandsadvokat for deg som fornærmet der sakens art og alvor, hensynet til de berørte eller andre særlige forhold tilsier at det er behov for advokat. Retten foretar da en konkret vurdering av sakens art og karakter, basert på en søknad fra advokaten. Dersom du føler behov for hjelp, bør du derfor uansett kontakte en advokat. Advokaten kan hjelpe deg med å vurdere saken din, og søke retten om oppnevning dersom man finner grunnlag for å søke.
Vi i Insa advokater kan vurdere saken din og søke oppnevning dersom vi finner grunnlag for det. Dette koster deg ingenting. Dersom man ikke får oppnevning av retten, men likevel ønsker bistand fra en bistandsadvokat, må man dekke utgiftene til advokat selv. Vi kan uansett bistå deg.
Ta kontakt med oss for en uformell og uforpliktende prat her!
Du har startet et selskap, men finner ut selskapsformen du valgte ikke passer for deg og selskapet ditt likevel. Hva gjør du? Er du bundet til den selskapsformen du har valgt og må starte på nytt, eller kan du overføre samme selskap til en annen selskapsform?
Den selskapsformen du velger legger rammen for din organisering, ansvar, skatt, risiko, plikter og rettigheter. En endring av selskapsformen innebærer at du endrer eller reorganiserer virksomheten til noe nytt.
Enkeltpersonforetak – kanskje den enkleste selskapsformen å starte. Det er stor handlefrihet og enkelt å opprette et enkeltpersonforetak, men ulempen er at det ikke er noe skille mellom din private økonomi og enkeltpersonforetakets økonomi.
Ansvarlig selskap - oftest delt inn som enten et ANS (ansvarlig selskap) eller et DA (delt ansvar). Et ANS og DA er selskapsformer hvor deltakerne i selskapet personlig er ansvarlig for selskapets økonomiske forpliktelser. ANS og DA har enklere saksbehandlingsregler og er enklere å drifte enn et aksjeselskap, men man sitter til gjengjeld med større del av risikoen for selskapets forpliktelser.
Aksjeselskap - en selskapsform med begrenset ansvar for selskapets eiere. Eierskapet i et aksjeselskap er fordelt på aksjer, og eierne er da ikke personlig ansvarlig for selskapets forpliktelser overfor kreditorene. Det er imidlertid en rekke krav til saksbehandling og styrebehandling av saker, og til hvilken måte aksjeselskapet kan dele ut utbytte til sine eiere.
Annet - Det er også mange som er organisert som kommandittselskaper, indre selskap eller allmennaksjeselskap, men dette er mer sjeldent. Norskregistrert utenlandsk foretak (NUF) var mer vanlig før. Nå som kravet til aksjekapital for å starte et aksjeselskap har blitt redusert til NOK 30 000, har NUF blitt stadig sjeldnere.
Tidligere var det vanlig at mange bedrifter valgte å starte selskapet sitt som et enkeltpersonforetak eller NUF. Årsaken var at det tidligere var et minstekrav i aksjeloven om at man måtte kr 100 000 for å etablere et aksjeselskap. I tillegg til dette fulgte det løpende revisjonskostnader. Etter en lovendring som senket kravet til aksjekapitalen fra kr 100 000 til kr 30 000, ble det imidlertid stadig flere som startet AS, i tråd med det lovgiver ønsket å oppnå.
Staten har også gjort det enklere å omdanne et selskap fra en selskapsform til et AS. Eksempelvis skal en grunder som starter et enkeltpersonforetak enkelt kunne endre selskapsformen, hvis selskapet vokser ut av den bestemte selskapsformen. Staten godkjenner for eksempel omdanning fra enkeltpersonforetak til AS som skattefritt.
Et aksjeselskap har mange fordeler sammenlignet med f.eks. NUF, ANS og ENK. Et aksjeselskap har begrenset ansvar, er fleksibelt og er mer passende dersom det er ønskelig med flere eiere (spesielt hvis det skal være ulik aktivitetsgrad blant eierne).
Det er ulik grad av risiko ved de ulike selskapsformene. Et aksjeselskap skiller godt mellom din personlige økonomi og selskapets økonomi. Dersom et aksjeselskap går konkurs, er det kun den innskutte aksjekapitalen som kan gå tapt (med unntak av erstatningsbetingende opptreden fra eier eller styret). Driver du et enkeltpersonforetak, risikerer du derimot privat å miste dine private eiendeler som bil, båt eller fritidseiendom.
Dersom du bestemmer deg for å omdanne selskapsformen til et aksjeselskap må du være klar over at det vil medføre økt tidsbruk til papirarbeid og dokumentering enn tidligere. Det er flere kriterier hvor reglene er strengere for et aksjeselskap enn for enkeltpersonforetak, NUF eller ANS. Noen av disse er for eksempel:
Vurderer du å omdanne selskapsform og har spørsmål i den forbindelse? Ta kontakt med oss i Insa advoakter, helt kostnadsfritt, her.
Tidligere var det et krav om at man måtte betale kr 100 000 for å stifte et aksjeselskap. Det var da mange som valgte å heller etablere selskapet sitt som et enkeltpersonforetak. I 2012 ble imidlertid beløpet man måtte betale for å stifte aksjeselskap redusert til kr 30 000, og i dag velger stadig flere å opprette aksjeselskap (AS) fremfor enkeltpersonforetak.
Har du et enkeltpersonforetak, men ønsker å endre det til et aksjeselskap? I denne artikkelen forklarer vi hva et enkeltpersonforetak er, når du bør og hvordan du kan omdanne enkeltpersonforetaket ditt til et aksjeselskap, og hvordan Insa kan hjelpe deg.
Et enkeltpersonforetak (ENK) kjennetegnes ved at det eies av én person med ubegrenset ansvar og risiko. I tilfeller der risikoen er veldig høy, kan det vurderes om organisasjonsformen bør endres slik at ansvaret begrenses.
Eieren av foretaket kan ikke selv stå oppført som en ansatt, men eieren kan ha ansatte. Dette innebærer at eieren ikke får noen lønnsutbetaling, men kan disponere overskuddet selv. Overskuddet i foretaket regnes som din inntekt og må skattes av. Eieren må utbetale lønn til de ansatte og arbeidsgiveravgift.
Det vil også være reduserte sosiale rettigheter for eieren enn det er for de ansatte. Med sosiale rettigheter menes sykepenger, dagpenger og pensjon.
Et enkeltpersonforetak kjennetegnes også ved at foretaket ikke er en egen juridisk person. Dette fører til en sammenblanding av økonomien til enkeltpersonforetaket og personen som driver dette. Av denne grunn er ikke ENK særlig attraktivt hos investorer.
Etter du har endret selskapsformen fra enkeltpersonforetak til aksjeselskap, vil den første endringen være at aksjeselskapet ditt har fått et organisasjonsnummer. Videre vil AS'et bli sett på som en juridisk person. Dette kan føre til at noen kontrakter må endres eller justeres. Det blir også nødvendig med nye kontonumre og kundeforhold hos banken.
Selskapet må registreres i Merverdiavgiftsregisteret etter du har fakturert for 50 000 kr.
En overgang fra enkeltpersonforetak til aksjeselskap kan ved første øyekast virke noe komplisert, men vi har dyktige advokater som kan bistå deg...
Hvis du har spørsmål knyttet til endring av selskapsform, kan du ta kontakt med oss i Insa advokater her.
Barn har rett til å uttale seg og medvirke i enhver sak som gjelder dem. Denne retten er en menneskerettighet som er nedfelt i både Grunnloven § 104, Barnekonvensjonen artikkel 12 og barnevernsloven § 1-4. I barnevernssaker er barnas synspunkter og meninger et viktig grunnlag for både barneverntjenestens, barneverns- og helsenemndas og domstolenes beslutninger. Videre ivaretar denne retten respekt for barnets integritet og verdighet.
Et barn som er i stand til å danne seg egne meninger, har rett til å medvirke i alle forhold som vedrører barnet etter denne loven. Barn har rett til å uttale seg til barnevernet uavhengig av foreldrenes samtykke, og uten at foreldrene informeres om samtalen på forhånd. Barnet skal få tilstrekkelig og tilpasset informasjon og har rett til fritt å gi uttrykk for sine meninger. Barnet skal bli lyttet til, og barnets meninger skal vektlegges i samsvar med barnets alder og modenhet.
I henhold til forarbeidene har barnet en selvstendig og ubetinget rett, men ikke en plikt, til å medvirke. Barnet skal få tilstrekkelig og tilpasset informasjon, og har rett til fritt å gi uttrykk for sine meninger.
Videre følger det av forarbeidene at det er opp til det organet som skal treffe avgjørelsen, å påse at barnet har fått informasjon om uttalelsesretten og at vedkommende barn faktisk får anledning til å uttale seg. Det er det samme organet som har ansvaret for å vurdere hvordan en slik samtale skal foregå og tilrettelegges. Det kan oppnevnes en talsperson, men barnet kan også uttale seg for nemnda, dommer eller en sakkyndig som eventuelt er engasjert i saken.
Ifølge loven skal barnets mening tillegges vekt i samsvar med barnets alder og modenhet.
Det er en saksbehandlingsfeil dersom barnet ikke får anledning til å bli hørt, og denne feilen kan føre til at en rettslig avgjørelse blir opphevet.
Det følger av barnevernsloven § 12-3 at dersom barnet har fylt 15 år, og forstår hva saken gjelder, kan vedkommende opptre som part i saken og med det gjøre partsrettigheter gjeldende. Dersom hensynet til barnet tilsier det, kan nemnda også innvilge et barn under 15 år partsrettigheter.
I saker som gjelder barn med atferdsvansker eller tiltak for barn som kan være utsatt for menneskehandel, skal barnet alltid regnes som part.
Du har krav på fri rettshjelp dersom nemnda eller retten skal behandle din barnevernssak.
KRAV OM TILBAKEFØRING ETTER BARNEVERNSLOVEN § 5-7
Etter barnevernsloven § 5-7 har foreldre som er fratatt omsorgen for sine barn, mulighet til å fremme krav om at vedtaket skal oppheves; med andre ord: kreve at de får tilbake omsorgen for barna sine.
I henhold til loven er myndighetene pliktige til å oppheve et vedtak om omsorgsovertakelse så snart det er «overveiende sannsynlig at foreldrene kan gi barnet forsvarlig omsorg». Denne plikten er i samsvar med EMK art. 8 nr. 2 som krever at kun nødvendige inngrep kan legitimeres.
Selv om sannsynlighetskravet er oppfylt, fremgår det imidlertid av loven at tilbakeføring likevel ikke skal skje dersom barnet “har fått slik tilknytning til mennesker og miljø der det er, at flytting kan føre til alvorlige problemer for barnet om det blir flyttet”. Med «alvorlige problemer» menes at tilpasningsproblemer ved en tilbakeføring må være av en viss styrke, og noe utover det som vil være normalt ved en tilbakeføring.
Tilbakeføringsspørsmålet skal behandles overfor den, eller de, av foreldrene som har omsorgen for barnet etter barnelovens regler, og kravet kan fremmes såfremt saken ikke har vært behandlet de siste tolv månedene.
Av hensyn til å skape ro og stabilitet for barnet, inneholder loven en viktig skranke for retten til å kreve prøving av tilbakeføringsspørsmålet mer enn én gang. Dersom Barneverns- og helsenemnda eller domstolene har bestemt at barnet ikke skal tilbakeføres fordi det kan føre til alvorlige problemer for barnet å bli flyttet tilbake, kan man ikke prøve spørsmålet på nytt i nemnda eller domstolene med mindre det finner sted «vesentlige endringer i barnets situasjon». En vesentlig endring kan eksempelvis være at fosterhjemmet sier opp sin avtale.
Som vanlig skal barnets mening tillegges vekt i slike saker, men i en tilbakeføringssak har også fosterforeldrene rett til å uttale seg.
Du har krav på fri rettshjelp dersom nemnda eller retten skal behandle din sak om tilbakeføring.
Du kan ta kontakt med Insa advokater hvis du har spørsmål, uten at det koster deg noe.
Er du en av de foreldrene som har blitt innkalt til møte med barneverntjenesten etter en bekymringsmelding? I 2021 mottok barnevernet 53 468 bekymringsmeldinger. Det ble opprettet undersøkelsessak i 41 933 av disse.
Etter barnevernsloven § 2-1 skal barneverntjenesten snarest, og innen én uke, gjennomgå innkomne meldinger og vurdere om meldingen skal følges opp med undersøkelser.
Altfor ofte igangsetter barnevernet undersøkelsessak uten at de har foretatt en vurdering av seriøsiteten og alvorlighetsgraden i meldingen. Det følger av barnevernsloven at det må foreligge forhold som kan gi grunnlag for tiltak etter barnevernloven for å opprette en undersøkelsessak. Regelen blir i praksis sjeldent fulgt opp. Dette er noe advokaten kan utfordre barnevernet på. Husk at det er viktig å være trygg i møte med barnevernet. Er saken alvorlig, eller du føler deg utrygg, så er anbefalingen å ha med deg en advokat. Forbered deg godt og lag en strategi på hva du ønsker å kommunisere i møtet med barnevernet.
Nei, det vil aldri bli brukt mot deg at du stiller med advokat i møtet med barnevernet. Etter forvaltningsloven har du rett til å ha med deg advokat i møte med barnevernet.
Nei, foreldre har ingen forklaringsplikt overfor barnevernet. Det anbefales imidlertid at du stiller opp i første møtet med barnevernet. Ta heller med deg advokat, enn å ikke stille opp. Still krav om at barneverntjenesten skal dekke dine advokatutgifter om du skal stille i møtet med barnevernet. Du risikerer at barnevernet setter i gang et stort maskineri om du ikke møter til oppgitt tidspunkt. Insa advokater er tilgjengelig for samtale på telefon, uten at det koster deg noe.
Selv om foreldrene ikke har forklaringsplikt, har barnevernet rett til å ha samtale med barnet i enerom. Selv om du ikke har krav på det, kan du be om at en person du har tiltro til deltar i dette møtet, eller så kan du be om at samtalen tas opp på bånd.
Nei! Barnevernet har en praksis hvor de altfor ofte ber om opphevelse av taushetsplikt. Som foreldre kan man føle seg presset til å si ja. En opphevelse av taushetsplikt fører ofte til at mange instanser, som skole og helseapparat, blir informert om at ditt barn er involvert i barnevernssaken. Det kan være veldig belastende. Derfor kan det være lurt å utfordre barnevernet før du signerer en slik erklæring. Med advokat tilstede, vil man kunne vurdere behovet for en slik erklæring og utfordre barnevernets ønske. Så hovedregelen bør være at du ikke skriver under, men heller gir barnevernet tilgang til de opplysningene de trenger. Barnevernet trenger normalt ikke innsyn i din legejournal de siste 10 årene.
Husk imidlertid at barnevernet, uten ditt samtykke, kan innhente dokumenter og opplysninger dersom det er en alvorlig sak.
I undersøkelsessaker har du i utgangspunktet ikke krav på fri rettshjelp. Du kan imidlertid sette som krav for møtet med barnevernet at de dekker dine advokatkostnader.
Du har krav på fri rettshjelp dersom det blir en akuttplassering eller omsorgsovertakelse av ditt barn.
Ta kontakt med oss i Insa advokater, dersom du har spørsmål i forbindelse med et møte med barnevernet. Det koster deg ingenting å kontakte oss!
Hvor går grensen for en arbeidsgivers undersøkelsesplikt for at utenlandske arbeidstakere har nødvendig oppholds- og arbeidstillatelse? Høyesterett avsa 15. april 2021 en dom hvor spørsmålet var om et aksjeselskap kunne ilegges foretaksstraff for å ha ansatt en utenlandsk arbeidstaker som ikke hadde oppholds- og arbeidstillatelse i Norge. Aksjeselskapet ble ilagt foretaksstraff med bot på NOK 30 000, men dommen slår fast at det ikke gjelder et objektivt straffeansvar for foretak.
Avgjørelsen fra Høyesterett avklarer og fastslår at foretakstraff ikke kan ilegges på bakgrunn av objektivt straffeansvar. Foretaksstraff kan kun ilegges ved uaktsomhet hos selskapet. Dommen medfører en undersøkelsesplikt for selskapet til å avklare om utenlandske arbeidstakere har gyldig arbeidstillatelse. Et brudd på denne plikten vil kunne medføre uaktsomhet for selskapet, og at skyldkravet for foretakstraff dermed vil være oppfylt.
Denne avgjørelsen får også betydning ved utmåling av foretaksstraff.
Foretaket i saken hadde ansatt en utenlandsk arbeidstaker som daglig leder. Styreleder, som eide alle selskapets aksjer, opprettet selskapet og ansatte vedkommende for å hjelpe ham med å starte egen virksomhet. Den ansatte daglige lederen hadde på dette tidspunktet fått endelig avslag på oppholdstillatelse. Han hadde altså ikke gyldig oppholds- og arbeidstillatelse i Norge. På tross av dette, var han registrert i Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret, og han hadde skattekort. Arbeidsgiver hadde med andre ord rimelige grunner til å stole på opplysningene om at han hadde arbeidstillatelse i Norge.
Arbeidstakeren ble pågrepet av politiet og selskapet fikk deretter et forelegg på NOK 25 000. Det ble informert om at manglende vedtakelse av forelegget ville medføre at påstanden ville bli bot på NOK 30 000. Selskapet vedtok ikke forelegget, og saken ble tatt inn til domstolene. Aktor fravek det som var informert i forelegget, og la ned en påstand om en bot på NOK 500 000.
Foretaksstraff reguleres av straffeloven § 27, som uttrykker at foretak kan straffes i tilfeller hvor et straffebud er overtrådt av noen som har handlet på foretakets vegne. Bestemmelsen presiserer at dette gjelder “selv om ingen enkeltperson har utvist skyld”. Etter denne ordlyden og forarbeidene gjelder det et objektivt straffeansvar for foretak. Høyesterett vurderte videre om et slikt objektivt straffeansvar er forenelig med den europeiske menneskerettighetskonvensjonen artikkel 6 nr. 2 og artikkel 7, som legger opp til et forbud mot straff på et rent objektivt grunnlag. Ved motstrid mellom konvensjonen og annen norsk lov skal konvensjonen gå foran, jf. menneskerettsloven § 3.
Høyesterett kom frem til at straffeloven § 27 ikke kan praktiseres etter ordlyden, og at det etter norsk lov ikke kan idømme foretaksstraff i de tilfellene hvor ingen har utvist skyld. Høyesterett kom imidlertid frem til at det ikke var krav om forsett eller grov uaktsomhet etter utlendingsloven § 108 tredje ledd bokstav a, og at foretaksstraff dermed kan ilegges ved uaktsomhet.
Høyesterett vurderte deretter konkret om styreleder i selskapet hadde handlet uaktsomt. I denne konkrete vurderingen la Høyesterett vekt på at styreleder ikke hadde undersøkt om mannen som var ansatt hadde arbeidstillatelse, og at dette var tilstrekkelig uaktsom opptreden fra styreleder. Dette til tross for at mannen hadde informert styreleder om at han hadde arbeidstillatelse, han var registrert i Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret og han hadde skattekort.
Høyesterett legger altså til grunn et svært strengt krav til aktsomhet for foretak som har utenlandske arbeidstakere.
Siden vilkårene for foretaksstraff var oppfylt, tok Høyesterett videre stilling til utmålingen av foretaksstraff. Det opprinnelige forelegget var på NOK 25 000. Det ble i forelegget opplyst at manglende vedtakelse ville medføre at påstanden ville være en bot på NOK 30 000. Under behandlingen i tingretten og lagmannsretten, la aktor imidlertid ned en påstand om bot på NOK 500 000.
Høyesterett uttalte at man bør kunne stole på at påtalemyndighetene vil nedlegge påstand i samme størrelsesorden som det opprinnelige forelegget. Høyesterett uttale at selv om påtalemyndigheten ikke er bundet til det beløpet som er varslet i forelegget, ville det være rimelig å legge seg på en bot på det opprinnelige informerte beløpet på NOK 30 000. Foretaket ble ilagt en bot på NOK 250 000 i lagmannsretten, og Høyesterett reduserte denne betraktelig.
Har selskapet ditt utenlandske arbeidstakere, betyr denne avgjørelsen at selskapet bør ha rutiner for å sjekke statsborgerskap/oppholdstillatelse for samtlige arbeidstakere ved ansettelse. For å skape en omforent ordning for alle ansatte i selskapet, og samtidig gjøre det enklere for selskapet, bør denne rutinesjekken ved ansettelsestidspunktet gjelde alle.
Avgjørelsen kan du finne her.
Som ledd i å gi foreldre råd og veiledning, tilbyr barnevernet ofte kurs for å styrke foreldres omsorgsferdigheter. Ett av de mest brukte kursene er det såkalte Circle of Security (COS). Det er et foreldreveiledningskurs som går ut på å gi foreldrene verktøy til å forstå bedre hvilke behov barna har, hvilke signaler de gir, og hva en kan gjøre for å møte disse behovene bedre.
På kurset er det fokus på «Trygghetssirkelen» som skal hjelpe foreldre til å se hvilke behov barna har for støtte fra sine foreldre, både når de har vanskelige følelser, men også når de utforsker verden. Det er videre et fokus på viktigheten av godt samspill mellom foreldre og barn, og dets betydning for hvordan barn utvikler trygg tilknytning følelsesmessig. Kurset skal gi foreldre kunnskap og redskaper til å håndtere eventuelle vanskelige situasjoner som måtte oppstå.
COS-kurset vil riktignok gi foreldre god kunnskap og viktige redskaper de kan ta med seg videre, men altfor ofte ser vi at det tilbys kurs som ikke nødvendigvis er tilpasset den situasjonen familien er i. Selv om kurset i seg selv er bra, vil det derfor gi lite utbytte om det ikke er rett tiltak til rett tid. Det er derfor viktig at en både stiller spørsmål og krav til det tiltaket barnevernet ønsker å tilby. Bruk gjerne en advokat i ditt møte med barnevernet om dette.
Insa advokater kan bistå med råd og veiledning i forkant av møter med barnevernet, og vi kan være med i møtene hvis det er ønskelig. Kontakt oss gratis for en prat om saken din!
Har naboen tatt deg i å røyke hasjisj på en hjemmefest du har hatt, og sendt bekymringsmelding til barnevernet? Les mer om gangen i saken og våre tips til hvordan du skal forholde deg til barnevernet.
Foreldre vil bli innkalt til møte med barneverntjenesten etter bekymringsmelding om bruk av narkotiske stoffer. Det følger av barnevernsloven at forhold som kan gi grunnlag for tiltak etter barnevernsloven, er nok for å opprette undersøkelsessak. Bruk av narkotiske stoffer, som hasjisj, vil resultere i en undersøkelsessak.
Som forelder har man ingen forklaringsplikt overfor barnevernet. Det anbefales imidlertid at man stiller i første møte med barnevernet. Ta heller med advokat, enn å ikke møte opp.
Barnevernet vil normalt be om at du avlegger cannabis- og urinprøve. THC-syre kan påvises i urin fra noen dager til tre måneder etter avsluttet cannabisbruk. Formålet med prøven er å finne ut av bruksmønsteret ditt.
Du er ikke forpliktet til å godta et slikt ønske fra barnevernet. Har du festrøyket, er det et tynt grunnlag for å be om cannabisprøve. I og med at tiltaket er å anse som særlig inngripende, må barneverntjenesten ha en sterk mistanke om rusmisbruk, dersom urinprøver skal kunne pålegges. Utfordre barnevernet dersom de stiller krav om cannabisprøve. Du må imidlertid vurdere helheten i bekymringen barnevernet har, før du avgjør om du skal si ja eller nei.
Alvorligheten avhenger av hvorvidt ditt hasjbruk har gått utover barna. Har du røyket en gang i blant, uten barnas tilstedeværelse, er vår erfaring at det sjelden resulterer i tiltak fra barnevernet. Dersom du bruker narkotika i stor grad og du anses som avhengig, vil det ofte bli ansett som misbruk. Slikt misbruk vil kunne lede til tiltak fra barnevernet.
Dersom du aksepterer at du har brukt hasj, vil dette bli protokollert. Det kan være selvinkriminerende, da barnevernet kan velge å opplyse dette til politiet. Barnevernet melder normalt ikke enkelthendelser til politiet. Det er uansett dumt å tilbakeholde og lyve ombruk av hasj til barnevernet, dersom det er åpenlyst at du har brukt det. Det kan i så fall bli brukt mot deg. Bruk advokat til å lage en strategi rundt hva som skal kommuniseres og hvordan det skal kommuniseres.
Selv om foreldrene ikke har forklaringsplikt, har barnevernet rett til å ha samtale med barnet i enerom. Selv om du ikke har krav på det, kan du be om at en person du har tiltro til deltar i dette alenemøte, eller du kan be om at samtalen tas opp på bånd.
Nei! Barnevernet har en praksis hvor de altfor ofte ber om opphevelse av taushetsplikt. Som forelder kan man føle seg presset til å si ja. En opphevelse av taushetsplikt fører ofte til at mange instanser, som skole og helseapparat, blir informert om at ditt barn er involvert i barnevernssaken. Det kan være veldig belastende. I saker hvor det er mistanke om hasj som enkelthendelse, ser ikke vi formålet med opphevelse av taushetsplikt. Derfor kan det være lurt å utfordre barnevernet før du signerer en slik erklæring. Med advokat tilstede vil man kunne vurdere behovet for en slik erklæring, og utfordre barnevernets ønske.
I undersøkelsessaker har du i utgangspunktet ikke krav på fri rettshjelp. Du kan imidlertid sette som krav for møte med barnevernet at de dekker dine advokatkostnader. Du risikerer at barnevernet setter i gang et stort maskineri om du ikke møter til avtalt. Sørg derfor for å møte barnevernet, uavhengig av om du har med advokat eller ikke. Insa advokater er tilgjengelig for en kort samtale på telefon, uten at det koster deg noe.
Når barnevernet fatter vedtak om omsorgsovertakelse, skal du bli hørt om valg av fosterhjem. Bruk advokat som kan sørge for at du blir hørt om ditt ønske om hvor barnet skal plasseres. Barnevernet pleier ofte å ikke følge ønske ditt, og plasserer barn hos helt ukjente mennesker selv om det finnes aktuelle alternativer i nær familie.
Ja, etter fosterhjemsforskriftens § 4 første annet ledd skal barneverntjenesten ”alltid” vurdere om noen i barnets familie eller nære nettverk kan velges som fosterhjem. Videre skal din mening tas med i barneverntjenestens vurdering. Dersom din mening ikke er blitt hørt kan du klage barneverntjenesten inn for Sivilombudet.
Ja, også annen familie kan vurderes som fosterhjem.
Etter fosterhjemsforskriften § 5 bør fosterhjemmet bestå av to fosterforeldre. Enslige foreldre kan velges dersom barneverntjenesten finner at dette vil være til det aktuelle barnets beste.
Dersom barnevernet ikke ønsker å plassere barnet i fosterhjemmet du har foreslått, er det viktig at krav om bestemt fosterhjemsplassering blir brakt inn for barneverns- og helsenemnda. Nemnda kan vurdere hvorvidt de personene du har foreslått, egner seg som fosterforeldre.
Kravet om bestemt fosterhjem må fremmes og avgjøres i samme sak som saken om omsorgsovertakelse. Dersom nemnda ikke behandler denne saken, vil heller ikke tingretten gjøre dette. Sørg for å ha en advokat som kan denne prosessen, da det ofte skjer en glipp her.
Fosterhjemsforskriften angir generelle krav til fosterforeldre. Det fremgår at man som fosterforelder må ha særlig evne, tid og overskudd til å gi barn et trygt og godt hjem. En stabil livssituasjon, alminnelig god helse og gode samarbeidsevner. De må også ha økonomi, bolig og sosialt nettverk som gir barn mulighet til livsutfoldelse.
Disse kravene kan fravikes noe dersom det utvilsomt er til barnets beste å bli plassert i en bestemt familie eller nettverk. Utfordre barnevernet på dette før du slår deg til ro med barneverntjenestens valg!
Barneverntjenesten vil måtte forsikre seg om at familien vil kunne takle dobbeltrollen og den mulige lojalitetskonflikten som ligger i å være både familie eller nært nettverk og fosterhjem.
Har barnevernet besluttet å sette inn hjelpetiltak, og du føler du ikke har noe valg? Vær skeptisk og still spørsmål! Ta med deg advokat i møtet hvor det besluttes hjelpetiltak. Det er ikke alltid hjelpetiltak er riktig, at det passer deg og din familie, eller at lovens vilkår er oppfylt. Du kan be barneverns- og helsenemnda vurdere hvorvidt det er riktig å pålegge tiltak.
Etter barnevernsloven § 2-1 skal barneverntjenesten snarest, og innen én uke, gjennomgå innkomne meldinger og vurdere om meldingen skal følges opp med undersøkelser.
Hovedregelen er at hjelpetiltak etter § 3-1 skalvære frivillige. Det kan likevel besluttes at enkelte tiltak skal iverksettesved pålegg. Det vil si at foreldrene ikke kan motsette seg tiltaket. Veldigofte gir barnevernet inntrykk av at dersom du ikke aksepterer hjelpetiltak, såhar de intet valg utover å pålegge deg tiltaket. Vær kritisk og bring saken innfor fylkesnemnda om du er uenig.
Det skilles mellom kompenserende, kontrollerende, omsorgsendrende og foreldrestøttende tiltak.
Kompenserende tiltak
Målet med kompenserende tiltak er å avhjelpe familiens eller barnets omsorgssituasjon.
I tillegg til opphold i barnehage eller andre egnede dagtilbud, kan også opphold i besøkshjem eller avlastningstiltak, leksehjelp, fritidsaktiviteter, bruk av støttekontakt eller andre lignende tiltak være kompenserende. Tiltakene reduserer belastninger hos barnet, i tillegg til å sikre barnet stimulering og deltakelse i aktivitet.
Kontrollerende tiltak
Formålet med kontrolltiltak er å kontrollere at barn ikke utsettes for overgrep eller mishandling. Eksempler på slike tiltak kan være tilsyn, meldeplikt og urinprøver.
Omsorgsendrende tiltak
Målet med omsorgsendrende tiltak, er å gi foreldrene hjelp til å utføre omsorgsoppgavene på en måte som gir positiv utvikling for barnet. Slike type tiltak innebærer ulike former for foreldreveiledning, inkludert opphold i senter for foreldre og barn, og retter seg mot foreldrenes omsorgsevne. Eksempler på slike tiltak er opphold i familiesenter.
Foreldrestøttende tiltak uten barnets samtykke
Det kan også iverksettes foreldrestøttende tiltak for barn som har utvist alvorlige atferdsvansker. Målet er å redusere barnets atferdsvansker. Slike tiltak som ikke har samtykke, kan ikke opprettholdes i mer enn seks måneder.
Nei, foreldre har ingen forklaringsplikt overfor barnevernet. Det anbefales imidlertid at du stiller opp i første møte med barnevernet. Ta heller med deg advokat, enn å ikke stille opp. Still krav om at barneverntjenesten skal dekke dine advokatutgifter om du skal stille i møtet med barnevernet. Du risikerer at barnevernet setter i gang et stort maskineri om du ikke møter til avtalt. Insa advokater er tilgjengelig for en prat dersom du lurer på noe, uten at det koster deg noe.
Tiltak kan fortsette i opptil ett år, regnet fra tidspunktet for da vedtaket ble fattet. Dette gjelder ikke pålegg om opphold i barnehage eller annet egnet dagtilbud. Disse tiltakene har ingen tidsbegrensning.
Du bør kontakte advokat dersom det settes inn inngripende tiltak fra barneverntjenesten. Ikke godta tiltakene uten å ha forhørt deg med advokat. Dersom man ikke kommer til enighet skal saken sendes til barneverns- og helsenemnda. Det følger av barnevernsloven at nemnda kan treffe vedtak om pålegg av hjelpetiltak, uten at det avholdes forhandlingsmøte. Dette innebærer at saken avgjøres på bakgrunn av sakens dokumenter. Det er imidlertid mulig å kreve muntlig forhandlingsmøte av om det skal settes inn tiltak.
Husk imidlertid at barnevernet, uten ditt samtykke, kan innhente dokumenter og opplysninger dersom det er en alvorlig sak.
Har jeg krav på fri rettshjelp?
Man har i utgangspunktet ikke krav på fri rettshjelp ved frivillig hjelpetiltak. Det er kun ved pålegg av hjelpetiltak at man har krav på advokatbistand betalt av staten. Det anbefales imidlertid at man uansett ikke godtar hjelpetiltak uten å ha forhørt seg med advokat. Krev at barneverntjenesten skal dekke dine kostnader. Altfor ofte settes det inn hjelpetiltak uten at foreldrene utfordrer barneverntjenesten! Kontakt oss for gratis råd før møtet med barnevernet.
Har du kjøpt et hus med mangler, og ønsker å rette et reklamasjonskrav mot selger? Å kjøpe en bolig er en av de viktigste investeringene de fleste av oss noensinne vil gjøre. Derfor er det avgjørend eat boligen oppfyller forventningene våre og er i den tilstanden vi forventer.
Dersom du som kjøper oppdager mangler ved boligen etter kjøpet, kan det være lurt å kontakte en advokat for veiledning i en reklamasjonsprosess. Dersom du har en innboforsikring, dekker den sannsynligvis utgifter til en advokat med inntil kr. 100 000. Forsikringstaker må som regel kun betale en egenandel på opp mellom kr 2000-5000, samt 20 prosent av de utgifter som påløper utover egenandelen. Forsikringsselskapet dekker altså brorparten av advokatutgiftene. Terskelen for å kontakte en advokat bør derfor ikke være høy, og spesielt ikke fordi en frykter høye advokatkostnader.
Eksempel: dersom totale advokatkostnader er kr 60 000 og egenandelen er kr 2 000, må du i tillegg til de kr 2 000, betale 20 % av kr 58 000 (kr 60 000-kr 2 000). I dette tilfellet må du altså betale totalt kr 13 600 selv. Med andre ord: innboforsikringen din dekker potensielt store deler av utgiftene til advokat.
Forsikringsselskapet kan også dekke utgifter i forbindelse med utarbeidelse av en takstrapport eller sakkyndigerklæring.
Forsikringsavtalen regulerer hvilke vilkår som må oppfylles for å få rettshjelpsdekning gjennom innboforsikringen. Som hovedregel innvilges rettshjelp fra det tidspunktet det foreligger en tvist. En tvist oppstår dersom du fremmer et krav og motparten avslår, altså på det tidspunktet uenigheten oppstår. Manglende svar fra motparten (passivitet) kan også medføre at tvist foreligger i forsikringsrettslig stand.
OBS: Forsikringsavtalen må være inngått før tvisten oppstår. Dersom forsikringen ble tegnet etter at tvisten oppstod, vil forsikringen sannsynligvis avslå rettshjelpsdekning.
Det er videre greit å vite at forsikringen som hovedregel ikke dekker utgifter større enn den økonomiske interessen i saken.
Har du spørsmål eller trenger hjelp med saken din, book en gratis konsultasjon med oss her.
Som arbeidstaker kan et drøftelsesmøte med arbeidsgiver ha stor betydning for din jobbsituasjon. Derfor er det viktig å være godt forberedt og å være klar over hvilke rettigheter du har.
Før arbeidsgiver tar en beslutning om oppsigelse, skal spørsmålet så langt det er praktisk mulig drøftes med deg og tillitsvalgte. Både grunnlaget for oppsigelsen og eventuell utvelgelse mellom flere ansatte av hvem som skal sies opp, skal drøftes. Dette er formålet med et drøftelsesmøte.
Du har rett til å bli bistått av en rådgiver (f.eks. advokat) under drøftelsesmøtet. Dette sikrer at du har en kompetent og erfaren person ved din side som kan veilede deg gjennom prosessen og hjelpe deg med å ivareta dine interesser.
Hvis arbeidsgiver etter endt drøftelsesmøte går til oppsigelse av din stilling, har du rett til å kreve forhandlinger med arbeidsgiver. Dette gir deg muligheten til å diskutere saken nærmere og eventuelt komme frem til en løsning som begge parter kan akseptere. Et typisk eksempel på en slik løsning er en sluttavtale.
Sluttavtaler kan være en ideell måte å kompensere for jobbmessig og økonomisk usikkerhet. Vi presiserer at sluttavtaler ikke er en rettighet etter loven, men en løsning som kan fremforhandles mellom partene. Sluttavtaler kan blant annet være aktuelt hvis arbeidsgiver skal nedbemanne grunnet f.eks. økonomisk eller markedsmessig usikkerhet i selskapet, og der det kan være grunnlag for tvil eller usikkerhet om sakligheten av oppsigelsen.
Vi kan hjelpe deg med å fremforhandle gode vilkår i en slik sluttavtale, for eksempel ved at du får lønn i oppsigelsestid uten å ha plikt til å jobbe, dekning av goder som mobil og pc, karrierekurs/coaching dekket av arbeidsgiver og en såkalt «etterlønn» (lønn etter utløpet av oppsigelsestiden). Etterlønnen kan danne et godt grunnlag for jobbmessig og økonomisk sikkerhet.
Eksempel: Stine blir innkalt til drøftelsesmøte 29. februar og får oppsigelse av arbeidsgiveren sin den 1. mars. Oppsigelsestiden hennes løper fra 1. mars og varer frem til 31.mai, og hun skal i utgangspunktet jobbe hele denne perioden.
Stine krever forhandlinger med arbeidsgiver og får til slutt fremforhandlet en sluttavtale med fritak for arbeidsplikt i oppsigelsestiden, lønn i oppsigelsestiden og en etterlønn tilsvarende to måneders fastlønn*. Hun forhandler seg videre frem til at det ikke skal gjøres avkortning i etterlønnen hvis hun får en annen jobb i etterlønnsperioden. Stine har da krav på lønn i fem måneder regnet fra 1. mars.
Det innebærer at dersom Stine får seg ny jobb før etterlønnsperioden er over, vil hun i realiteten ha «dobbel» lønn fra og med første lønningsdag i den nye jobben.
*obs: alle vilkårene vil variere avhengig av hvilken enighet man kommer til gjennom forhandlinger.
En sluttavtale forutsetter at arbeidsgiver er villig til å gå med på en slik utenomrettslig løsning. Dersom arbeidsgiver ikke er villig til å gå med på slik løsning, kan vi i Insa hjelpe deg med å vurdere om oppsigelsen er usaklig og om du bør ta ut søksmål.
OBS: Fristen for å kreve forhandlinger er to uker fra oppsigelsen fant sted. Søksmålsfristen er på åtte uker.
Vi i Insa advokater bistår deg gjerne før, under og etter et drøftelsesmøte. Ikke nøl – book en tid med oss her.
Prøv et annet søkeord
Få ukentlige oppdateringer om de nyeste designhistoriene, casestudiene og tipsene rett i postkassen din.
Ring oss på 21 09 02 02
Hvis det ikke er akutt, ber vi om at du booker et 15 minutters videomøte med oss ved å trykke på denne linken
Haster det?
Ring oss på 21 09 02 02
Book tid med oss
Book tid med oss
Lydmelding via WhatsApp
.svg)
